Lesespillet Poio er endelig tilgjengelig på engelsk!

Det er to år siden lanseringen i Norge, og nå beveger Poio og leslingene seg utenfor de skandinaviske grensene i håp om å kunne hjelpe enda flere barn med å knekke lesekoden gjennom lek. Og kanskje kan det være til hjelp for ditt barn også!

Skjermbilde 2019-06-11 kl. 16.58.49.jpg

Poio lansert i Storbrittania
Vårt mål, fra starten av, har vært at ingen barn skal streve med å lære å lese. Det skal være en spennende og gøyal prosess som gir positive opplevelser rundt læring - for alle barn.

Det som startet med et papirspill som Daniel Senn og hans sønner laget hjemme på kjøkkenbordet, har i dag hjulpet over 100.000 barn i Norge og Sverige på veien mot å knekke lesekoden. Det i seg selv er helt fantastisk, og nå er vi nok et skritt nærmere vårt mål. Etter mye arbeid kan vi endelig tilby britiske barn den samme, lekne tilnærmingen til leseopplæringen!

Skjermbilde 2019-06-11 kl. 16.59.36.jpg

Poio på engelsk til ditt barn
Det som har vært aller viktigst for at vi har kunnet komme oss så langt er all hjelpen vi har fått fra utallige ivrige barn, familier, skoler, barnehager, fagfolk og EdTech-entusiaster. Derfor gir vi i samarbeid med Kahoot! alle norske og svenske kunder - eksisterende og nye - den engelske versjonen av Poio helt gratis! Dette betyr at barna dine nå kan bruke Poio til å øve på engelske bokstaver og uttale.

Laster du ned Poio, vil altså engelsk språk nå være inkludert i appen.
Hvis du allerede har Poio, trenger du bare å oppdatere appen din. Når du da går inn i foreldremenyen inne i spillet kan du lage en ny profil, og velge engelsk som språk. Dermed kan barna starte på nytt på engelsk, uten å miste progresjonen de allerede har på morsmålet.  

Skjermbilde 2019-06-11 kl. 16.56.31.jpg

God Morgen Norge: Denne appen hjelper barn å lære å lese

«Mannen bak suksessappen hadde en helt spesiell grunn til å utvikle appen som gjør lesetreningen til en lek,» sier programleder Desta Marie Beeder i det hun introduserer Daniel Senn inn på God Morgen Norge mandag morgen. Han er pappaen, pedagogen og gründeren bak Poio. 

Det som for noen år siden kun var et papirspill, skapt av en far og hans to sønner på et kjøkkenbord, er i dag blitt et digitalt verktøy som har hjulpet over 100.000 skandinaviske barn med å knekke lesekoden.

Se intervjuet på God Morgen Norge fra mandag 27. mai her, eller se hele sendingen her.

Daniel Senn (t.h.) forteller programleder Desta Marie Beeder om lesespillet Poio.  (Foto: God Morgen Norge / TV2)

Daniel Senn (t.h.) forteller programleder Desta Marie Beeder om lesespillet Poio.
(Foto: God Morgen Norge / TV2)

Drømmen om å gjøre lesetrening gøy

Det hele startet da Daniels yngste sønn ble født med sterkt nedsatt hørsel, noe som betød at han ville trenge ekstra med mengdetrening når han omsider skulle lære å lese. Samtidig fryktet Daniel det ekspertene fortalte han: at å prakke en masse trening på et barn kan gjøre vondt verre, og resultere i negative læringsspiraler. Derfor ble det viktig å finne metoder som gjorde mengdetreningen morsommere.

«Min drøm, fra den dagen av, har vært å gjøre introduksjonen til lesing til noe gøyalt, hvor barna bygger selvtillit og troen på seg selv,» forteller Daniel til God Morgen Norge’s Desta.
Hun poengterer at 100.000 barn viser at dette er et behov som andre foreldre også har, og spør Daniel om hvor tidlig man burde begynne å øve på lesing med barna. 

«Det er heller hvordan man begynner lesetrening som er viktig. Hvis man begynner med å gjøre det på barnas premisser, slik at barna føler at det er de som styrer prosessen, så kan man ta det veldig tidlig,» mener Daniel, og legger til at man må huske på at alle barn er forskjellige og bruker forskjellig mengde tid på å lære å lese. 

Poio som sommeraktivitet

I sendingen til God Morgen Norge drar også Desta frem Poio som en sommeraktivitet man kan legge opp til, og det med god grunn. 

Mange barn begynner på skolen til høsten, eller trenger å trene litt mer på det de har lært i løpet av året. Tilbakemeldingene fra foreldre som har introdusert barna sine for Poio er overveldende. Både dem som har startet tidlig, og dem som har barn som har strevet og trengt en ny start, har vist seg å dra veldig god nytte av lesespillet. 

Siden Poio er enkelt å ta med seg som underholdning underveis, kan det hende barnet ditt knekker lesekoden i bilen på vei til feriedestinasjonen i år. 

Daniel Senn er pappaen, pedagogen og gründeren bak lesespillet Poio.  (Foto: God Morgen Norge / TV2)

Daniel Senn er pappaen, pedagogen og gründeren bak lesespillet Poio.
(Foto: God Morgen Norge / TV2)

Kan hjelpe millioner av barn over hele verden
Den engelske versjonen av Poio slippes i juni i år. Alle norske familier som har Poio vil få denne versjonen gratis, slik at barna kan bruke lesespillet til å øve på engelske ord og uttale også. 

«Det er en hyggelig gest å kunne gi tilbake til alle de familiene som tross alt har hjulpet oss å gjøre produkt vårt så bra som det er i dag!» Sier Daniel. 

Nå som Poio har gått sammen med det globale selskapet Kahoot!, vil lesespillet også kunne tas videre ut i verden, og oversettes til enda flere språk etter hvert.
«Det har jo vært et mål for meg… hvor mange barn kan vi hjelpe? Sammen med Kahoot! så kan vi hjelpe millioner av barn," sier Daniel. 


 
 

Drømmen som ble virkelig

Hei. Mitt navn er Daniel Senn. Jeg er pappaen og pedagogen bak lær-å-lese appen Poio.

Poio-reisen min startet sammen med de kreative sønnene mine på kjøkkenbordet for flere år siden. Gjennom tøys, lek, tegning, bokstaver og spill fant vi nøkkelen til en ny og gøyal måte å lære å lese på. Målet mitt var å gi dem begge en like god introduksjon til lesing som jeg selv hadde som barn, via figurene Fi-fi og Fo-fo. At konseptet vårt skulle bli det som i dag er lesespillet Poio, er en drøm som ble virkelig for meg og familien min.

I dag markerer vi en stor ny milepæl. Både som selskap og familie:

Press-image_Project-p.png

Vi har slått oss sammen med Kahoot!
Med oss på laget blir også teamet bak de prisbelønte mattespillene til DragonBox. Dermed samles tre av Norges mest lekne EdTech-miljøer, med ett felles mål: å gjøre læring fantastisk!

IMG_7720-2.jpg

Engelsk versjon til alle Poio-familier!
Som takk for all hjelpen vi har fått av utallige ivrige barn, familier, skoler, barnehager, fagfolk og EdTech-entusiaster, så gir Kahoot! og Poio alle norske og svenske kunder engelsk versjon gratis i forbindelse med lansering nå i juni. Dette betyr at barna dine snart kan bruke Poio til å øve på engelske ord og uttale, også!

Det er nesten ikke til å tro
Med den engelske versjonen vil en ny generasjon barn over hele kloden få hjelp til å lære å lese gjennom vårt familieprosjekt. Å se at fantasi-universet, som våre barn var med å skape her hjemme på Bekkestua, kanskje blir et globalt fenomen er litt uvirkelig. Vi er uansett et stort skritt nærmere målet: at ingen barn skal streve med å lære å lese!

For det skal være gøy å knekke lesekoden! Det er den drømmen jeg fortsatt jobber med.

IMG_8565 (2).JPG
 

3 tips fra småbarnsmor: Slik kombinerer du kvalitetstid og lesetrening i romjulen

Julaften er over og roen har senket seg over hjemmet. Plutselig har man en del tid til overs før det nye året ringes inn. Dette er en gyllen mulighet til å leke litt ekstra sammen med barna, og mange morsomme aktiviteter kan også være lærerike.

Mamma Monica Bjerkelund Johansen har en datter på 4,5 år, sammen har begynt å øve på lesing hjemme. For å holde ved like kunnskapen om bokstaver og ord må man trene regelmessig. Derfor gir Monica oss tre gode idéer til enkle leker som man kan sette i gang mens man koser seg under ullpleddet og drikker kakao, og som kombinerer både kvalitetstid og engasjerende lesetrening for barna!

Ordtog

– Vi har hatt ordlek der jeg sier eller skriver et ord, og så må jenta mi komme på et nytt ord som starter på den bokstaven mitt ord sluttet med, og slik fortsetter vi. Jeg bruker ord jeg vet at hun har lest, forteller Monica.

Dette blir en rekke med ord, som et slags tog, som for eksempel: Ball - lampe - eple - elefant - t-skjorte. For å gjøre leken mer praktisk kan man tegne toget med en ny vogn for hvert ord, og tegne “ordet” oppi vognen.

IMG_20181213_142215.jpg

Mitt skip er lastet med

Dette er en innelek som trener både ordforråd og nærhukommelse. Man starter ved å velge en bokstav eller bokstavlyd. Førstemann begynner med å si “mitt skip er lastet med:” noe som begynner på den valgte bokstaven eller lyden. Nestemann skal repetere frasen, men komme opp med et nytt ord på samme bokstav eller lyd.

Man kan gå på runde eller, hvis man er fler, bruke en flaske som man snurrer for å bestemme hvem nestemann er.

– “Mitt skip er lastet med” kan fint gjøres skriftlig, tipser Monica.
Dette er en fin variasjon av leken, og synliggjør hvilken bokstav som tilhører hvilken lyd.

I utgangspunktet avsluttes runden når en person ikke kommer på flere ord, men for å skape mestringsfølelse hos barna kan man godt bytte bokstav når man merker at de begynner å stå fast.

Ordjakt

Et type kryssord der man må lete frem ord blant masse bokstaver er også kjempepopulært hjemme hos Monica.
– For de minste kan man gi fargeblyanter og si at alle “K” skal være gule, alle “R” skal være blå, og så videre. Så lærer de å kjenne igjen bokstavene.

Dere kan lage deres egen, med ord du vet barnet kan eller øver på, og printe den ut via dette verktøyet til Discovery Education (klikk her).

Eller bruke ett vi allerede har laget. Klikk på bildet nedenunder, så kommer dere til utskriftsvennlig versjon.

Ordene kan finnes oppover, nedover, vannrett mot høyre eller venstre, og på skrå.


VINNERE AV LESESPILLET POIO!

Vi vil gratulere Julie Lekven og Storm på 5 år som vinnere av vår romjulskonkurranse. Godt jobbet! Vi håper dere vil få mye glede ut av lesespillet Poio. Sjekk innboksen din på Facebook for detaljer om mottakelse av premien, Julie:)

Klikk her for å komme til konkurransen og se alle de flotte svarene.

Skjermbilde 2018-12-17 kl. 15.10.57.png

Hvis dere vil ha flere gode og kreative tips til lesetrening i hverdagen kan dere ta en titt her: Lesetrening i hverdagen: Fem mødre deler sine beste idéer

Og om dere har enda litt ekstra tid til overs kan dere prøve ut disse enkle og morsomme gjør-det-selv aktivitetene:


 
Poio_nettbrett_mobil (3).jpg
 

Poio er best i test!

Familieklubben publiserte i går en test av ti forskjellige leseapper for barn. En gledens dag for Poio, som ble testens vinner med 10 av 10 poeng!

Skjermdump fra lesespillet Poio.

Skjermdump fra lesespillet Poio.

I testen har de tatt utgangspunkt i leseapper for barn fra fire år og oppover, og en fem år gammel gutt har vært med å prøve dem.

I omtalen av Poio står det blant annet:

“Dette er 5-åringens favoritt-app. Han synes det er morsomt å følge leslingene som spiser ord på veien. Vi mener dette er den mest gjennomførte leseappen fordi den har kvalitet på de fleste områder. Med sitt spillunivers, sin fortelling, den grafiske utformingen og lydeffektene, rager appen høyt over de andre.”

Kriteriene Familieklubben har lagt vekt på i testen er læringsverdi, motivasjonsfaktor, brukervennlighet og egnethet for anbefalt målgruppe.

Se hele testen her: Test av 10 leseapper: Disse er best

Utklipp fra Familieklubbens test av leseapper.

Utklipp fra Familieklubbens test av leseapper.

Store fremskritt med innovativt leseverktøy i skolen

Bare én måned etter at Grantomta Montessoriskola tok et innovativt, digitalt verktøy inn i undervisningen har barna gjort store fremskritt!

De er en av de aller første skolene i Sverige som har presentert lesespillet Poio for sine elever.
– Vi ser behovet for å supplementere den tradisjonelle undervisningen og gi større muligheter til å tilnærme seg lesingen på en leken måte. Både i og utenfor klasserommet. Og her tror vi at et innovativt verktøy som Poio fyller en viktig funksjon, sier spesiallærer Maria Björsell.

Vi undervurderer leken - hvor skadelig er det?

Moderne hjerneforskning viser at leken gir barn det meste av den kunnskapen de trenger, og er helt avgjørende for mange aspekter av menneskets utvikling. I dagens samfunn blir barns lek likevel kraftig undervurdert, mener professor Lars-Erik Berg.

annie-spratt-568704-unsplash (1).jpg

Lek, identitet og utvikling
Lars-Erik Berg er professor emeritus i sosialpsykologi ved høyskolen i Skövde og styremedlem i det svenske Lekfrämjandet IPA, som jobber for barns rett til lek. Han har i lang tid studert og skrevet om barns identitet og utvikling, og forteller at den hjelper oss å utvikle en hel rekke grunnleggende ferdigheter mens vi er barn, som vi ikke hadde klart oss uten.

– Leken gir det meste av den kunnskapen barnet trenger. Ved å leke bygger man blant annet opp hukommelsen, kreativiteten, og våre sosiale evner, og dermed også det meste av det vi kaller intelligens, forteller Lars-Erik.

I et debattinnlegg på det svenske Pedagogiska Magasinets nettside skriver han:

“Faktum er at hjerneforskning viser at opplæring innen både matematikk og svensk kan forbedres ved hjelp av musikk- og lekeaktiviteter. Noen grunnleggende fakta gir oss mye å tenke på. Hjernen er ikke et bankkontor med stengte, godt bevoktede dører, og separate rom. Den er et åpent kontorlandskap der aktiviteter er uforutsette, og der dører står åpne mot samfunnet. Hjernen er vårt sosiale organ, og i denne oppgaven har den gjennom evolusjonen fått evnen til å forbedre seg selv.”

ashton-bingham-113943-unsplash.jpg

Konsekvensene av å undervurdere leken
Forsker og professor i psykologi ved Univeristetet i Boston, Peter Gray, skriver at barns mulighet til fri lek har gått dramatisk ned i utviklede land over de siste femti årene. Denne mangelen har gjennom forskning vist seg å ha alvorlige negative effekter på barns fysiske, mentale og sosiale utvikling.

Hvis man tenker på hvordan mange tidligere levde - på gårder og ute på landet, der det var mye mer rom for lek - er dette kanskje ikke overraskende. Men Lars-Erik mener at det mest skremmende er at det i dag finnes en ganske utbredt forestilling om leken som et uproduktivt tidsfordriv som barn holder på med.

– Vi trenger mer allmenn kunnskap og respekt for at leken er helt essensielt for vår utvikling, sier han og ønsker at vi skal gi mer plass til den, både på fritid og i skolen.

Den største utfordringen, slik han ser det, er at myndighetene ikke gir tilstrekkelig med oppmerksomhet til leken.

– Tidligere var det å la barn leke frem til de begynte på skolen det viktigste. Dessuten skulle leken få ta mer plass i skolen da førskolen ble en del av den, i stedet har det blitt tvert om. Tradisjonell skoleundervisning tar lekens plass, mener han og fortsetter med å fortelle at det ikke gir barna samme mulighet til å utvikle seg og sin identitet.

Hva definerer noe som lek?
– Leken spinner ut fra et behov for kontakt med omverden, forteller Lars-Erik. Han forklarer at å definere leken er vanskelig, men det finnes viktige elementer i den som kan identifiseres. Det første er at leken alltid er noe man synes er gøy. Det andre er at den alltid er et fritt valg. Det betyr at den ikke skal være kontrollert, eller for hardt strukturert.
Uten disse to elementene mener Lars-Erik at det ikke lenger er lek man prater om.

marisa-howenstine-1069223-unsplash (1).jpg

Hvordan kombinere lek og læring riktig?
Lek er altså i seg selv læring, og Lars-Erik mener at den kan brukes i opplæring så lenge det gjøres på lekens måte. Fordelen med å bruke lek i opplæringen er at den gir automatisk motivasjon, og barna opplever det som noe gøy.

– De skiller da ikke på lek og arbeid, og arbeidet vil heller ikke oppleves som strevsomt, sier Lars-Erik.

Det vi må være oppmerksomme på er at lek skal få være nettopp lek. Derfor er det viktig at når man bruker leken som et verktøy i opplæringen, må de to elementene som Lars-Erik beskriver - at det skal være fritt og gøy - fortsatt være på plass. Det betyr at hvis man først legger til rette for at barnet får leke, på sine premisser, kan opplæringen godt være en del av den.

Lesespillet Poio - lek som opplæring
Et digitalt spill som lesespillet Poio, som man kan bruke både på hjemmebane og på skolen, er et eksempel som gir gode muligheter til nettopp dette. I spillet får barnet ingen instruksjoner, noe som oppfordrer dem til fri lek hvor de finner ut av ting på egenhånd. Her har de muligheten til å utforske og oppdage, samt skape nye ting på veien. Slik som på en lekeplass, hvor de får følelsen av at de leker og ikke trener. Likevel har Poio vist seg å gi effektiv læring til tusenvis av barn.

– Et slikt digitalt verktøy, som lar barn leke på en skjerm, ser jeg ingenting vondt i. Om leken handler om å lese er det veldig bra. Bokstav- og ordbygging, og å konstruere meninger, er en del av grunnlaget for å kunne se at verden inneholder alternativer og å bygge opp egne meninger og fortelling. Jeg håper at Poio kan oppmuntre barn til å selv bruke ord, og gi initiativ til egen verktøysbygging. Lesing og forståelse av historier er en utmerket måte å utvikle barns intelligens både kognitivt og følelsesmessig, sier Lars-Erik.

_MG_2483.jpg

Å involvere seg i leken hjemme
Som forelder er det ikke alltid så lett å vite hvordan man skal involvere seg i leken, eller hvordan man skal passe på at barna får leke fritt. Derfor gir Lars-Erik til slutt noen tips.

– Ikke forstyrr leken, ved å for eksempel gjøre den påtvunget i stedet for frivillig. Og prøv å ikke gjøre den sterkt tidsbegrenset, men la barna heller leke seg ferdig så ofte som det lar seg gjøre.

Han forteller at det er veldig bra om foreldrene er med på leken, men at barna må få lov å styre den. Når foreldrene tar del blir det også mer sosialt. Deler av leken blir kanskje også mer utfordrende, som gir mulighet for at barna kan lære enda mer av den.

– Legg deg på barnets nivå først, men av og til kan man gå litt utenfor deres kunnskaper for at de skal lære litt mer, råder Lars-Erik. Barn er som regel glad i utfordringer, og så lenge det tas i en retning som de synes er gøy, er det bare positivt.

Les mer om temaet her:

Lek på allvar gynnar lärandet (Pedagogiska Magasinet)
Til forsvar for barns spontane lek (Utdanningsforskning.no)
Lack of free play among children is causing harm, say experts (Psyc.org)
Why play is important (NHS)
The Decline of Play and Rise in Children's Mental Disorders (Psychology Today)


Lars-Erik Berg. (Foto: Privat)

Lars-Erik Berg. (Foto: Privat)

Lars-Erik Berg er styremedlem i det svenske Lekfrämjandet IPA, og professor emeritus i sosialpsykologi ved høyskolen i Skövde. Han har i lang tid vært spesielt interessert og engasjert i barns identitet og utvikling, viktigheten av lek, og interaksjon mellom mennesker. Han har utgitt flere publikasjoner rundt temaene, og holder i dag på med en bok som omhandler førskolebarns identitetsutvikling der viktigheten av lek står i fokus. Hans håp er å skape mer allmenn bevissthet rundt viktigheten av barns lek, og at mer plass til lek skal innføres i skolesystemet.


Lekfrämjande IPA er en svensk organisasjon som arbeider for barns rett til lek De er en del av International Play Association, og støtter arbeidet med FNs konvensjon om barns rettigheter.


DIY: Fingersti med bokstaver!

Hvilke bokstaver øver ditt barn på akkurat nå? I denne gjør-det-selv videoen viser vi hvordan du enkelt kan lage et fingersti-kort som barnet kan bruke til å repetere bokstavform, hvor som helst og når som helst!

Inne i lesespillet Poio bruker barnet fingeren til å følge bokstavenes form og lære seg å skrive dem. Den samme aktiviteten kan dere bringe inn i hverdagen!
La barnet være med å dekorere kortet, så blir det ekstra gøy! Ikke bare blir de fine, men det gjør det også enklere å huske hva som er opp og ned.

Les instruksjoner under videoen.


Dette trenger du:
- Papplate
- Maling
- Pensel
- Tusj
- Maskeringstape
- Skjærekniv
- Lim (gjerne limpistol)

Instruksjoner:
1. Skjær til to identiske rektangler av pappen.

2. Tegn et omriss av den bokstaven som dere selv ønsker på den ene papplaten.

3. Skjer ut bokstaven i denne papplaten, og la den andre være - den skal være bakgrunnsplate.

4. Bruk maskeringstape rundt kantene på bokstaven slik at barnet ikke skjærer seg på pappkantene.

5. Mal platen med bokstaven i en farge.

6. Mal bakgrunnsplaten i en annen farge.

7. Etter at malingen har tørket limer du de to platene oppå hverandre.

8. Dekorer etter eget ønske og fantasi sammen med barnet!

9. Hvis det er vanskelig for barnet å vite hvor man skal starte på bokstaven, og hvilken retning man skal gå, kan dere også tegne indikerende piler inne i bokstaven.

Lykke til!


Knekker lesekoden på under 10 timer: Dette leseverktøyet har 50.000 smarte foreldre introdusert barna sine for.

I løpet av det siste året har over 50.000 norske og svenske foreldre besluttet å introdusere sine barn for et nytt og innovativt leseverktøy. Ved å gjøre dette har de vist engasjement og motivasjon til å finne noe som gjør den krevende treningen litt enklere og morsommere for deres barn. Det er bemerkelsesverdig, og det gir resultater - både for dem som har syntes lesetrening har vært spennende fra før av, og dem som har strevet lenge.

Thor og datteren Luna pusler sammen en bok inne i lesespillet Poio.

Thor og datteren Luna pusler sammen en bok inne i lesespillet Poio.

En jobb i seg selv
For noen barn er lesetrening gøy og interessant, for andre er det svært strevsomt. Fellesnevneren for å oppnå den beste fremgangen er at mengdetrening må til, også utenfor skolen. Jevnlig og hyppig repetisjon er nøkkelen til denne fundamentale ferdigheten. Noen ganger kan det være en jobb i seg selv å hjelpe de små, på hjemmebanen, med å nå målet som åpner døren for all videre læring.

For bare litt over et år siden ble lesespillet Poio tilgjengelig for norske familier, og i sommer ble det lansert i Sverige. Her har dere foreldre invitert barna deres inn i et lekent univers, og dere har observert hvordan barna opplever leseopplæringen som en spennende jakt, heller enn pugging.  

Ta del i leken
I sommer møtte vi Dolores og hennes seks år gamle datter, Bibbi. Selv om Bibbi er ivrig på å lære kunne Dolores innrømme at det ikke alltid gikk som planlagt da de skulle øve på lesingen.
– Når man holder på med lesetreningen kan det ofte oppstå frustrasjon for barna, selvfølgelig, men også for de voksne. Iblant hjelper man kanskje til litt for mye, siden man så gjerne vil at de skal forstå. Som forelder er det ikke alltid man føler at man strekker til heller.

Da lesespillet Poio ble tilgjengelig bestemte hun seg for å teste det ut sammen med datteren.  
– I stedet for at jeg må mase om at vi må øve, tar Poio noe av ansvaret bort fra meg. Siden det er et spill drar det henne hele tiden videre, slik at jeg heller kan ta del i leken sammen med henne, fortalte hun oss etter at de hadde brukt lesespillet i rundt to måneder.

Les hele intervjuet med Dolores her.

Dolores og datteren Bibbi har gjort lesetreningen til kvalitetstid med lesespillet Poio.

Dolores og datteren Bibbi har gjort lesetreningen til kvalitetstid med lesespillet Poio.

Knekker lesekoden på under ti timer
En undersøkelse gjort i sommer, hvor vi så på resultater fra rundt 1000 barn, viste at dem som knekker lesekoden med Poio som verktøy bruker i gjennomsnitt under 10 timer inne i spillet. Selv blant førskolebarn viste denne tendensen seg å stemme.

Dette er oppsiktsvekkende tall. De viser at kvalitetsspill, hvor barna kan leke seg til læring, fungerer. Likevel er det viktig å huske på at alle barn er forskjellige, og alle bruker ulik tid på å lære å lese. Det absolutt viktigste dere foreldre har gjort er å gi barna deres en måte å lære på som er spennende og motiverende, og som går på barnas egne premisser. Dette legger grunnlag for selvtillit og en positiv innstilling til videre læring.

Sørge for at barna har det bra
Det er nettopp dette psykolog Alf Kristian Kåring mener er bakgrunnen til den effektive læringen.
– Ved å først sørge for at barnet har det bra, og så tilby dem en læringsopplevelse, vil barnet sitte igjen med materiale og opplevelser som kan anvendes mye mer fleksibelt enn ved eksempelvis tidkrevende pugging.

Max og mamma Anna fra Piteå i Sverige er et godt eksempel på at nettopp dette stemmer. Max er en elleve år gammel gutt født med Downs syndrom og to hjertefeil. Selv om han er en glad og positiv gutt er det visse ting, som lesing, som tar lengre tid for han å lære enn andre. Men mamma Anna har alltid vært engasjert og motivert til å finne løsninger som passer sønnen og som gjør at han har det gøy.
– Alt som bidrar og inspirerer til å lære seg mer og virkelig knekke lesekoden er toppen. At det går an å kombinere det med å ha det gøy på "padden" er jo virkelig bra, fortalte hun etter at de hadde testet Poio. Og i en video hun postet på deres sosiale medier kan man tydelig se at Max koser seg med læringen.

Les resten og se videoen av Max som tester Poio her.

Max øver gjerne på lesing med både lesespillet Poio og boken Poio og Leslingene. Foto: Utklipp fra video på  deres YouTube kanal, Max Liv.

Max øver gjerne på lesing med både lesespillet Poio og boken Poio og Leslingene. Foto: Utklipp fra video på deres YouTube kanal, Max Liv.

Så, en hyllest til alle dere foreldre, som bidrar til at barna får en god start og åpner dører for dem - uansett forutsetninger. Dere gjør en kjempeinnsats hver dag!

Les mer om vår undersøkelse her:

Lærer introduserte nytt leseverktøy i førsteklassen: – Variasjonen ga barna enda mer leseglede enn før!

For ett år siden introduserte lærer Ine Berit Mjølnerød et nytt leseverktøy til sin førsteklasse. Det skulle vise seg å bringe glede og motivasjon rundt leseopplæring til alle hennes elever - både for dem som kunne litt fra før, og dem som strevet.

Elever i fjordårets førsteklasse på Os skole er dypt konsentrerte i lesespillet Poio.

Elever i fjordårets førsteklasse på Os skole er dypt konsentrerte i lesespillet Poio.

Etter lanseringen av lesespillet Poio i fjor, var Halden tidlig ute med tiltak om at alle skolene i kommunen skulle ta i bruk verktøyet som en del av førsteklasseundervisningen. En av disse skolene var Os, hvor Ine Berit Mjølnerød er lærer.

Se innslaget på NRK Nyheter fra Os skole her.

Som en av de første lærerne som noen gang brakte Poio inn i klasserommet, erindrer Ine Berit at alle elevene var veldig oppglødd ved det første møtet med lesespillet.
— De syntes det var veldig spennende. Man har jo alltid noen elever som mener de ikke kan lære å lese, men selv de gikk bort fra den følelsen når de fikk spille et spill.

Til tross for at de begynte å bruke Poio tidlig i skoleåret, da de fleste førsteklassinger var ivrige på det meste, kunne Ine se en tydelig forskjell. Spesielt hos noen av elevene.
— Jeg merket fremgangen veldig på dem som vegret seg litt for å lese og øve på bokstaver. De som ikke var trygge på at de fikk det til, tenkte plutselig ikke på det lenger når de fikk bruke Poio.

Ine Berit fortsetter med å fortelle at for dem som følte nederlag, og at de ikke fikk til lesetreningen, var mestringsfølelsen som lesespillet ga av stor betydning. Samtidig så hun at det ga mye repetisjon, og motiverte disse elevene til å jobbe videre. Enkelte andre elever hadde kommet mye lengre med lesetreningen allerede før skolestart, men selv de syntes Poio var gøy.
— Noen av disse elevene ble ferdige med å fullføre boken, som finnes inne i lesespillet, allerede før juletider. Likevel syntes de det var gøy å fortsette å jobbe med lesetreningen gjennom Poio. Det passer for alle, bekrefter hun.

Ine Berit Mjølnerød, lærer på Os skole.

Ine Berit Mjølnerød, lærer på Os skole.

En annen stor fordel læreren trekker frem er hvordan hun fikk mer tid til å følge opp de elevene som trengte det, mens alle jobbet med Poio i timen.
— Det var så selvgående at jeg kunne gå rundt og snakke med enkeltelevene, hjelpe dem med lekser, og lese litt ekstra med noen. Som regel er det mange som skal ha hjelp samtidig, men nå fikk jeg brukt mer av tiden min med hver enkelt.

Dette var også det første året Halden hadde en læreplan hvor det står at barna skal lære to bokstaver i uken og være ferdig før jul. Dette klarte klassen til Ine Berit med glans. Hun mener selv det var på grunn av den gode variasjonen i opplæringen, som det å dra Poio inn i undervisningen var med å bidra til.
— Barna hadde mer leseglede og raskere progresjon enn jeg noen gang har sett før.

Ettersom de finner og lærer bokstaver og ord, former barna en bok inne i lesespillet Poio.

Ettersom de finner og lærer bokstaver og ord, former barna en bok inne i lesespillet Poio.

På slutten av skoleåret, da alle barna var ferdig med hele boken som de hadde satt sammen inne i spillet, ga Ine Berit ut denne boken i papirformat til elevene.
— Det var utrolig gøy, og veldig stas for elevene! «Dette er den beste dagen i mitt liv, jeg har fått Poio!» Var det noen av elevene som ropte. De var så stolte!

Etter endt første skoleår, og med mange fornøyde små lesere, er Ine Berit glad for at de kunne dra nytte av et verktøy som lesespillet Poio. Hun anbefaler det til både foreldre og andre lærere.
— Jeg tenker at man virkelig trenger begge deler. Variasjon, og å ha flere bein å stå på, er viktig. Nå fikk vi en måte å lære på som var spennende for alle!