5 tips til en lærerik sommer med barna

Sommeren er en fantastisk tid for aktiviteter sammen med familien som kan være både lekne og lærerike. Uansett vær eller hvor dere befinner dere i ferien - på biltur eller på stranda - finnes det utallige muligheter for gøyal læring. Vi har samlet fem inspirerende tips som barna vil elske!

1. La barna lære om hvordan planter suger til seg vann i et spennende eksperiment! Ved å sette en hvit blomst i et glass vann med konditorfarge vil barna kunne observere hvordan plantene trekker til seg vannet etter hvert som bladene skifter farge. Slik går du frem:
- Bland noen dråper flytende konditorfarge i et glass vann.
- Rør godt.
- Sett de hvite blomstene i vannet - gå gjerne ut og plukk de selv.
- Bare etter noen timer kan man se at fargen begynner å forandre seg! La de gjerne stå over natten.
Man kan også eksperimentere med å kutte stilken i to på langs og sette hver del i forskjellig farget vann. Hva tror barna vil skje da?

2. Med ferie følger gjerne lengre reiser i bil, på fly eller tog. Lesespillet Poio er anbefalt av Statped som god og lærerik underholdning for barna, og kanskje knekker de lesekoden i baksetet av bilen i sommer! En annen idé for bokstavlæring er å ta med bokstavkjeks på reisen. Vis barna formen på bokstaven, og spør om de kan kjenne den igjen noe sted -  for eksempel på veiskilt eller i et magasin dere har med. Når de har funnet bokstaven får de kjeksen i premie!

3. I lesespillet Poio finnes det små figurer ("leslinger") som spiser bokstaver. Otto spiser O, Iris spiser I, og så videre. Du og ditt barn kan leke at dere går på jakt etter deres egen forbokstav. Finn ting rundt omkring dere som inneholder bokstavene, og lat som at dere spiser de. F. eks.: Ole kan spise sOfaen, Osten, blOmstene. Vilde kan spise Vasen, serViettene, tVen. 

4. På stranden eller i parken kan man samle skjell, steiner, kongler osv. og bruke dem som penger når dere leker butikk. Finn sammen ut hva som skal selges i butikken, er det kanskje et sand-bakeri? Man kan øke vanskelighetsgraden ved å gi "pengene" ulike verdier, kanskje steinen har samme verdi som fem kongler. 

5. Har dere mange ledige dager hjemme og vil sette i gang et større prosjekt? Bygg et dukkehus eller en hytte sammen med barna, av tre eller kartong. La barna være med å måle opp i cm/meter, sette sammen de forskjellige delene, og spille på romfølelsen i designprosessen. Et mindre, men like morsomt, prosjekt er å lage en fuglekasse. 

---

Slutt på krangel om skjermtid - slik får dere balanse

Skjermtid på fritiden er noe mange foreldre uroer seg for, og krangling om temaet er noe mange kan kjenne seg igjen i. Flere eksperter mener at det ikke er tiden foran skjermen som er utfordringen, men hvordan den brukes. Gründerne av Poio vil at skjermtid skal bli kvalitetstid. 

Råder foreldre om å finne kvalitetsspill
Nå som sommerferien er i gang er det helt vanlig at mer tid brukes foran skjermene. På biltur, tog eller fly, på regnværsdager, eller når foreldrene ønsker å sove bare litt lengre - da kan spill på skjermen fungere som tidsfordriv. Hvis barna finner glede i det, hvorfor ikke bruke det til noe positivt? Ekspertene har tips til hvordan man gjør skjermtiden til noe produktivt og positivt.

Alf Kristian Kåring, psykolog og pedagog, jobber innen gamefication. 

Alf Kristian Kåring er psykolog og pedagog, og jobber innen gamefication. Han råder foreldre om å ikke være for bekymret over skjermtiden, men heller være flinke til å finne kvalitetsspill som er lærerike.
"Det er viktig å engasjere seg i det barna synes er gøy, og sitt gjerne sammen med de mens de spiller for å gjøre det til en sosial aktivitet der man prater sammen om det barna holder på med".

Alf Kristian har testet ut Poio med sitt eget barn, og mener det er et godt eksempel på kvalitetsspill.
"Alle delene av spillet er godt utviklet - det visuelle, auditoriske og narrative. Og det er helt åpenbart at det er noen som kan språkopplæring som har laget spillet. At alle områdene viser kvalitet er et krav fra meg for at jeg skal like et slikt spill. Derfor har jeg blitt veldig glad i Poio. Det er ett av de få spillene jeg har sett som leverer på alle punkter".

Poio har vist seg å bli et digitalt verktøy som både barn og foreldre setter stor pris på i hverdagen. Det nøye utviklede lesespillet møter foreldrene og barna på halvveien - der barna får ha det gøy på en arena de liker, samtidig som de bygger gode ferdigheter for lesing og skriving.

Hvor mye tid er OK?
Det er klart at viktigheten av fysiske aktiviteter på fritiden er like stor nå som før. Man kan godt lage regler for hvor mye tid som skal brukes foran skjermen per dag, men det finnes ingen forskning som kan vise til et konkret antall timer.

"Det er ikke tiden foran skjermene som er viktig, men kvaliteten på opplevelsene og hvilken rolle de spiller i livene våre"
sier Alf Kristian. 

På barntema.no kan man lese om Elza Dunkels meninger rundt barn og skjermtid. Elza forsker blandt annet på barns bruk av internett, og deler syn med Alf Kristian. 
"Følg med på hva barnet gjør foran skjermen, og ikke hvor lenge de sitter der". 

Hun mener at det er feil av foreldre å fokusere på antallet timer som barnet sitter foran skjermen. Digitale hjelpemidler og nettet er en tilgang, og brukes det som et sted man kan hente kunnskap er det ikke noe negativt ved det. 
 

Tre tips til foreldre om skjermtid:

1. Finn kvalitetsspill som gjør at barna kan lære mens de har det gøy.
2. Spill med barna, la barn spille sammen, og skap samtaler rundt det. Da blir det også en sosial aktivitet.
3. Tenk på hvordan de tilbringer tiden foran skjermen, heller enn hvor mye tid det opptar. (I de to siste timene før leggetid er det likevel lurt å skru av skjermene, slik at barna får en god natts søvn.)

Knäck läskoden genom lek - Poio og leslingene har landet i Sverige!

I dag er en stor dag for Poio. Det er omtrent ett år siden vi lanserte lesespillet i Norge, og etter at over 30.000 familier og lærere har tatt i bruk appen her til lands kan vi endelig dele lesereisen med våre naboer i Sverige. Knäck läskoden genom lek!

Hvorfor akkurat Sverige, lurer du kanskje på? Skandinavia er vårt hjemmemarked. Poio er utviklet med fokus på de skandinaviske språkene, bokstavene og et innhold som barn og deres foreldre kan relatere til. 

Så langt har dette vært et spennende eventyr, og vi er utrolig takknemlige for å kunne hjelpe så mange barn å knekke lesekoden på en morsom og engasjerende måte - uansett forutsetninger eller læringstempo.
"Det har vært veldig spennende å reise til Stokcholm og bli kjent med flere svensker, blant andre pedagogoer, og merke at svenske barn har samme humoren som norske barn!" Sier Daniel Senn, skaperen av Poio. "Men språket har en del subtile forskjeller som det er lett å bomme på for meg som nordmann, derfor er det bra vi har et dyktig team i Sverige!"

Nå er vi utrolig spente på hvordan eventyret vil fortsette i Sverige. Som Daniel sier: Vi må klype oss litt i armen! Han kan innrømme at det kiler i magen nå, i forhold til at vi vet at produktet fungerer godt på svensk, men vi vet fortsatt lite om hvordan verktøyet kommer til å spre seg i Sverige. 

Ta en titt på hvordan det svenske spillet ser ut i traileren under, og ønsk oss lykke til! Og hvis du har svenske venner som du tror kan dra nytte av lesespillet Poio, hvorfor ikke tipse de? Sjekk ut vår svenske Facebook-side her: Lässpelet Poio

Hilsen alle oss i Poio! 

Hvorfor Poio gjør barna hektet på å lære å lese

"Nå går leseopplæringen som en lek med dette spillet. Han gleder seg til å spille og får mestring hele tiden," forteller mor til en gutt som var veldig umotivert til å lære å lese, inntil hun introduserte han for lesespillet Poio.

Når man skal lære å lese må en hel del mengdetrening legges til grunn. Hvordan ser bokstavene ut? Hvilken lyd hører til hver av de? Hvordan settes de sammen? For et barn med masse energi og lyst til å leke er som regel ikke denne puggingen det mest fristende. 
Poio er et digitalt verktøy tuftet på tradisjonell pedagogikk med fokus på repetisjon og trening, så hva er det som likevel gjør at barna er så begeistret for det?

Som spesialpedagog og barneskolelærer Anna Wassenius forklarer, handler det å engasjere barna om å tilpasse læringen til hver enkelt og finne noe barna er interessert i.
"Finnes det ingen interesse? Ikke tving dem, men prøv å finne metoder som kan gjøre treningen gøy," sier hun. Klarer man å finne nøkkelen til barnets motivasjon og glede kan de leve opp til sitt største potensiale. 

Mange foreldre vil kunne kjenne seg igjen i utfordringen ved å gjøre akkurat dette - finne noe som gjør barna interesserte nok. Nettopp dette fikk også pappa Daniel Senn oppleve da han fikk en sønn med nedsatt hørsel. Han gikk dermed sammen med pedagoger for å skape noe som alle barn kunne like. Resultatet ble lesespillet Poio - en app som hjelper barna å knekke lesekoden gjennom lek og moro.

Ved å kombinere pedagogikken med teknologi og lek møter Poio barna på deres premisser. De får muligheten til å utforske en eventyrverden hvor de selv styrer tempoet, og finner ut av ting underveis. Treningen er så godt integrert i spillet at de får følelsen av at de nesten bare leker og har det gøy, men litt etter litt lærer de bokstavenes former og lyd, før de begynner å sette de sammen til ord. Etter hvert former disse ordene en historien i eventyrboken inne i spillet. Nysgjerrigheten vekkes av at barna gjerne vil vite hva som skjer videre i eventyret, og å kunne oppdage nye ting i spillet. Dette skaper indre motivasjon til å lære å lese, og mestringsfølelse når de klarer å løse oppgaver.

"Både 5-åringen og 7-åringen elsker spillet! Spillet motiverer til videre spilling, og gjør det gøy å lære bokstaver for 5-åringen, og utvikle leseferdighetene for 7-åringen. Endelig et spill som kan lære barn å knekke lesekoden mens de har det gøy," forteller en av fedrene som har introdusert barna sine til Poio.

En annen viktig del av å gi barna lese- og lærelyst er tryggheten. Klasserommet kan være skremmende i starten, og noen barn har kanskje behov for å øve et annet sted i tillegg, for å bygge både trygghet og troen på seg selv.

Ingrid Somdal-Åmodt Vinje er spesialpedagog og forklarer: "Du sitter og skal lære noe nytt og stort, også har du et stort publikum som følger med. Det Poio gir rom for er å feile underveis uten at du har et stort publikum som følger med. I stedet får du tilbakemeldinger med en gang på hva som er feil og kan prøve på nytt. Det er undervurdert i dag - å gi det trygge rommet for læringsopplevelser."

Derfor anbefaler pedagogen lesespillet Poio til foreldre

«Spillet gir følelsen av at de lykkes! Fremfor alt er det morsomt og lett, og barna merker ikke at de faktisk trener på å lese. De ser det som et spill, men det er samtidig trening,» forteller Anna Wassenius, som har testet Poio med sine elever.
 

Anna Wassenius, Spesialpedagog og barneskolelærer i Stockholm. (Foto: Privat) 

Å lære å lese er forskjellig for alle barn. For noen kommer det lett, mens andre kan streve hele livet. Uansett er det én ting de alle har til felles: Dette er noe helt nytt for dem! Derfor er det viktig å legge til rette for at de skal føle seg trygge og oppleve denne tidlige læringsprosessen som noe motiverende og positivt.

I Poio har vi jobbet i tett samarbeid med pedagoger for å skape et verktøy som kan gjøre nettopp dette, og som tilpasser seg hvert enkelt barns ferdigheter og tempo. Mange lærere og spesialpedagoger har testet ut spillet sammen med sine elever.

Spesialpedagog og barneskolelærer i Stockholm Anna Wassenius er en av dem. Hun har spilt Poio både med barn som har lett for å lære å lese, og som har store vansker, med positive resultater for begge.

«Interessene i den alderen er veldig ulike. Å finne noe som passer alle er vanskelig, da er det veldig bra med noe slik som Poio», forteller Anna. For å vekke interessen for lesing er det viktig å gjøre noe barna selv synes er gøy og motiverende, tipser hun.

En av hennes elever har i et helt år slitt med å henge med på leseopplæringen.
«Han var veldig frustrert over at han ikke fikk det til, og har derfor hatt motstand til læringen og ikke funnet interessen. Jeg testet Poio på han og han syntes det var så gøy at han ville trene mer med det! Spillet ga han følelsen av at han kan lykkes! Til og med hans mor fortalte meg at hun var helt fascinert av hvor morsomt han syntes det var og hvordan han fikk en helt annen innstilling til lesingen.»

(Foto: Anna Wassenius)

Anna flagger for at dette spillet er viktig for barna, og forteller at hun absolutt anbefaler Poio for de som skal lære barna sine å lese - om de så er tidlig ute og vil begynne før skolestart, eller om de allerede har begynt leseopplæringen.
«I Poio er det ingen som sier at noe er rett eller galt. I en bok kommer man ikke videre hvis man gjør det feil og ikke kan lese det neste ordet, og mange gir opp. Men i Poio får de sjansen til å gå videre likevel, og til slutt lykkes de med å løse oppgavene»

«Det gjelder å ha barna med seg, alltid!» Avslutter hun.

For flere gode råd fra Anna, besøk hennes hjemmeside frokenanna.com, eller Instagram: @frokenannaw

Plusstid: Slik lærer du barnet ditt å lese

Plusstid.no intervjuer logoped Hilde Hofslundsengen og utvikler av leseappen Poio, Daniel Senn, om hvordan du kan motivere og hjelpe ditt barn mot å knekke lesekoden (link til hele artikkelen nederst).

"Å lære barn å lese, åpner en helt ny verden for dem. Vi gir deg gode tips til hvordan du kan motivere og hjelpe barnet ditt med å knekke lesekoden. 

Av all kunnskap barna våre skal tilegne seg, er kanskje det å lære å lese det vi foreldre er mest opptatt av. Vi vet det å beherske lesekunsten er fundamentalt for all læring senere i livet. Men hvordan lære barn å lese på en måte som er både meningsfull og morsom?

– Det å lære å lese er en svært krevende prosess. Vi voksne må ikke glemme hvor vanskelig det faktisk er, sier Hilde Hofslundsengen.
Hun er utdannet pedagog og logoped, og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.
– Formelen for lesing er en kombinasjon av å avkode lyden i bokstavene og å få med seg innholdet i en tekst. Det er utrolig krevende for hjernen, og barnet trenger først og fremst mye støtte og motivasjon i prosessen, sier hun.

– Ikke glem hvor krevende det er å lære å lese, oppfordrer Hilde Hofslundsengen. Foto: HVL

Vi vet at å lese høyt for barna fra de er ganske små, kan være den viktigste investeringen du gjør for at barnet skal lære å lese senere. Lesingen lærer dem å lytte og styrker konsentrasjonen. I tillegg utvikler de ordforrådet sitt mye hurtigere enn barn som ikke blir lest for. Dette gir dem bedre forutsetninger for læring i samtlige skolefag, også matematikk og naturfag."

Les artikkelen og få tipsene ved å klikke her. 

Frykten for å feile: Hvordan gi barna et positivt læringssyn?

— Å lære er noe vi gjør hele livet, men det er få ting det er så mye press på små skolebarn på som det å lære å lese, mener Ingrid Somdal-Åmodt Vinje. Hun er spesialpedagog og mor, og forteller hvordan det å gi rom for å feile er en av nøklene til barnas læringsmotivasjon, også videre i livet.

Som voksen kan vi alle relatere til frykten for å feile. Om vi tenker tilbake på en eksamen, en viktig oppgave på jobben, eller den gangen vi skulle prøve noe nytt og stort for første gang, kanskje til og med foran andre mennesker.
— Jeg tror det ligger en ibonende frykt i mennesket for å feile, sier Ingrid.

Denne frykten gjelder like mye for små barn som voksne. Når vi skal lære å lese er dette noe helt nytt og for veldig mange veldig stort, gjerne foran et helt klasserom. Det er sannsynligvis det aller første vi lærer i skolen, og disse tegnene som kalles bokstaver gir ikke enda noen mening for oss.

Å lære å lese legger grunnlag for all videre læring. Du må kunne lese for å lære alt det som kommer senere.
— Men det vi ofte glemmer, og som jeg mener er veldig viktig, er å få på plass et positivt læringssyn, forteller Ingrid.
Opplevelsen av denne første læringsprossessen kan påvirke resten av livet som student. Får vi en negativ læringsopplevelse, hvor det nye blir strevsomt og umotiverende, og kanskje til og med ydmykende i settinger hvor det skal gjøres foran andre, er det mulig at vi tar med oss denne relasjonen til læring videre. Mens å oppleve læring som noe gøy, spennende og trygt gir motivasjon til å fortsette å lære og prøve oss på nye utfordringer.

Carol Dweck, professor i psykologi, har i flere tiår forsket på barns læringssyn.
Gjennom et omfattende forsøk på barn i skolen fant hun ut at barn som blir roset for innsatsen sin heller enn å bli evaluert på hva de gjør riktig eller galt blir mindre redde for å feile og mer fokuserte på å utvikle seg. Disse barna viste større motivasjon til å prøve seg på vanskelige oppgaver, og fikk også bedre resultater.

Dette er hva Ingrid forteller mer om i filmen du kan se ovenfor, og hvordan hun mener at digitale verktøy som Poio kan være et godt hjelpemiddel for gi barna muliget til å starte livet som elev med et positivt læringssyn. 

Spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje

Kilder og interessante sider om dette temaet: 

Klikk her for å se TEDtalk med Carol Dweck som forteller om den samme læringpsykologien og pedagogikken som Poio er bygget på. 

Klikk her for å lese mer om Carol Dwecks forsøk. 

Hvorfor er lek viktig for effektiv læring?

Mange av de grunnleggende byggesteinene i læring ligger i lek.
Dette er hva mange pedagoger og forskere mener i dag, i kontrast til hva vi ofte tenkte om lek før.

"Tidligere snakket man gjerne om lek som noe uviktig, og som noe «tull og tøys» som barnet drev med. I de siste tiårene har det vært gjort mye forskning om lek, og vi vet i dag at leken er veldig viktig for mange sider ved barnets utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling." Dette skriver pedagog og daglig leder for Famlab Norge, Hans Holter Solhjell, på famlab.no.

Alf Kristian Kåring er pappa og utdannet psykolog med fordypning i pedagogikk. Vi har spurt han hva han mener er essensielt i læring, og hvorfor akkurat lek er så viktig.
(Artikkel fortsetter under filmen)

Ved å gjøre læringen til en lek har vi mulighet til å tilby en opplevelse for barna uten å stille krav, noe Alf Kristian mener er veldig viktig for læringen i seg selv, men som også viser respekt ovenfor barnas behov. 

— Det å komme utenifra og stille et krav, det er jeg veldig skeptisk til - som psykolog, og i forhold til pedagogikk, og som far også egentlig. Men det å tilby noen å lære noe, det å komme inn og si "Hei, se på dette! Er ikke dette gøy? Jeg tror dette ville være gøy for deg!", det er respekt.

— Jeg mener at man kan se det veldig tydelig hvordan barn, og hvordan alle mennesker, men også små barn, responderer på å bli møtt med respekt.

"Leken er først og fremst knyttet til en opplevelse av at noe er morsomt, gledesfullt, og at det er noe barnet føler lyst til å gjøre av egen fri vilje, helt på eget initiativ, eller ved å ha lyst til å delta på noe andre inviterer til av fri vilje. Barnet tenker ikke på at “nå lærer jeg noe, nå er jeg flink” eller lignende. Dette gir en opplevelse av det som kalles “flyt”, hvor barnet opplever at det har liten indre motstand, at de kan glemme seg selv og bare være tilstede i aktiviteten de holder på med. Det gir en sterk opplevelse av frihet og utfoldelsesmulighet," skriver Hans Holter Solhjell.

Alf Kristian forteller oss at det å først sørge for at barnet har det bra - som for eksempel ved at de får leke - og så tilby en læringsopplevelse, gjør at barnet sitter igjen med materiale og opplevelser som kan anvendes mye mer fleksibelt enn ved eksempelvis tidkrevende pugging. 

— Det er ikke repetisjonen direkte, men retensjon, og evnen til gjenkalling, forklarer Alf Kristian.  Med dette mener han det å kunne lage et minne som barna har tilgang til, og dermed lærer dypere av.

— Det er det som driver de, ikke sant? Spør Alf Kristian, og avslutter med å uttrykke at å få barna ivrige på å finne ut av ting og knekke egne koder er det absolutt viktigste i læring.

Professor i pedagogikk og forfatter av boken «Forstå barnet ditt: 2-5 år» Stein Erik Ulvund, har skrevet fire lekeregler, og oppfordrer også til å legge til rette for at barna får prøve seg på ting de er gode på.

— En viktig bonus av leken er at barna får mestringsfølelse og selvtillit.

Lekeregler:
- La barnet lede leken.
- La barnet styre tempoet i leken.
- La barnet få holde på med det de liker. Da føler de mestring.
- La barnet ta initiativet til lek, og ikke press barnet til å leke.

Les også: 
Foreldre.no: Barnas lek er viktigere enn du tror
Famlab.no: Lekens betydning for barn
Barnehageside.no: Lekens betydning

Regjeringen vil lovfeste tidlig innsats

I våres kunne vi lese i Aftenposten om at regjeringen vil lovfeste tidlig innsats.

Hva vil det egentlig si?

For Røe Isaksen er det klart hva som bør til: Intensivopplæring i korte perioder. Mange skoler driver allerede med dette, og andre trenger ikke vente på en lovendring. Insensivopplæring er det også Poio satser på med introduksjon av mye nytt samtidig og mengdetrening med mye repetisjon.

I Poio er vi veldig opptatt av å unngå en negativ læringsspiral. Statsminister Erna Solberg beskriver det godt:

"– Når du sitter på skolen og ikke får hjelp, så opplever du nederlag hver eneste dag. Det gjør noe med læringsevnen og skaper psykiske utfordringer når du definerer deg selv som dummere enn andre. Det gir veldig dårlig utgangspunkt for å ta igjen det tapte."

Vi motarbeider dette i Poio ved å introdusere læring gjennom lek og la barna bruke allerede utviklede ferdigheter til å lære noe nytt.

Aftenposten skriver videre:
"I stortingsmeldingen foreslår regjeringen at kommuner som ikke oppfyller en minstestandard for kvalitet, skal få tilbud om egen veiledning. 100 millioner kroner skal bevilges til lokal skoleutvikling i år, en pott som etter hvert skal økes til en halv milliard kroner årlig. Dessuten settes det av 50 millioner kroner årlig til lokale forskningsprosjekter, slik at skolene bedre kan vite om tiltak de setter inn, virker."

Veldig spennende tilbake! Vi i Poio står klare til å være med i utviklingen.

Raskere bokstavlæring er god opplæring, også for elever som strever

I Poio bruker vi utprøvd forskningsteorier i utviklingen av lesespillet. I lesespillet Poio introduserer vi bokstaver og fonologisk bevissthet i parallell inspirert av den hermeneutiske modellen som Lesesenteret promoterer.

Som Kjersti Lundetræ (førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger) og Kristin Sunde
(doktorgradsstudent ved Universitetet i Stavanger) fra Lesesenteret sier til Forskning.no:
"Med «rask bokstavprogresjon» slik vi formidler det fra Lesesenteret, foreslår vi å introdusere to bokstaver i uka, og gjerne på forskjellige dager. Og for å legge helt bort ideen om at det handler om å skynde seg gjennom alfabetet, må vi understreke: Målet er fortsatt at alle elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første klasse."

Hvorfor er rask bokstavlæring bra læring?

Lundetræ og Sunde forklarer det slik til Forskning.no:

"Hvis vi ser for oss en langsom progresjon, med en bokstav i uka, får elevene hele skoleåret på å repetere de bokstavene de lærer først, som I, S og E, mens de bare får noen få uker på å lære de mindre høyfrekvente bokstavene som introduseres om våren. Derfor kan en raskere bokstavprogresjon være positivt også for elevene som trenger tid på å lære bokstavene. De får mange møter med alle bokstavene i løpet av det første skoleåret, gjennom variert arbeid med språkleker, bokstaver, lesing og skriving.

Læreren på sin side vil få tidligere oversikt over hvilke elever som strever, og hva de strever med, med en raskere bokstavprogresjon. Med en langsom progresjon vil det være vanskeligere å vite om Pia sliter med å lese fordi hun ikke har lært alle bokstavene ennå, eller om det ligger en vanske til grunn.

Dette vil man først kunne avdekke når Pia har fått muligheten til å lære alle bokstavene, men fortsatt ikke får til lesinga. Da kan mye verdifull tid ha gått tapt. I et klasserom med raskere progresjon vil man få bedre oversikt over Pias bokstav- og tidlige leseutvikling. Det gjør det mulig å gi henne tilrettelagt opplæring lenge før utgangen av første skoleår."

Tilpasset opplæring og kontinuerlig forskning forblir løsningen på utfordringen om å knekke lesekoden. Les hele saken på Forskning.no!