Frykten for å feile: Hvordan gi barna et positivt læringssyn?

— Å lære er noe vi gjør hele livet, men det er få ting det er så mye press på små skolebarn på som det å lære å lese, mener Ingrid Somdal-Åmodt Vinje. Hun er spesialpedagog og mor, og forteller hvordan det å gi rom for å feile er en av nøklene til barnas læringsmotivasjon, også videre i livet.

Som voksen kan vi alle relatere til frykten for å feile. Om vi tenker tilbake på en eksamen, en viktig oppgave på jobben, eller den gangen vi skulle prøve noe nytt og stort for første gang, kanskje til og med foran andre mennesker.
— Jeg tror det ligger en ibonende frykt i mennesket for å feile, sier Ingrid.

Denne frykten gjelder like mye for små barn som voksne. Når vi skal lære å lese er dette noe helt nytt og for veldig mange veldig stort, gjerne foran et helt klasserom. Det er sannsynligvis det aller første vi lærer i skolen, og disse tegnene som kalles bokstaver gir ikke enda noen mening for oss.

Å lære å lese legger grunnlag for all videre læring. Du må kunne lese for å lære alt det som kommer senere.
— Men det vi ofte glemmer, og som jeg mener er veldig viktig, er å få på plass et positivt læringssyn, forteller Ingrid.
Opplevelsen av denne første læringsprossessen kan påvirke resten av livet som student. Får vi en negativ læringsopplevelse, hvor det nye blir strevsomt og umotiverende, og kanskje til og med ydmykende i settinger hvor det skal gjøres foran andre, er det mulig at vi tar med oss denne relasjonen til læring videre. Mens å oppleve læring som noe gøy, spennende og trygt gir motivasjon til å fortsette å lære og prøve oss på nye utfordringer.

Carol Dweck, professor i psykologi, har i flere tiår forsket på barns læringssyn.
Gjennom et omfattende forsøk på barn i skolen fant hun ut at barn som blir roset for innsatsen sin heller enn å bli evaluert på hva de gjør riktig eller galt blir mindre redde for å feile og mer fokuserte på å utvikle seg. Disse barna viste større motivasjon til å prøve seg på vanskelige oppgaver, og fikk også bedre resultater.

Dette er hva Ingrid forteller mer om i filmen du kan se ovenfor, og hvordan hun mener at digitale verktøy som Poio kan være et godt hjelpemiddel for gi barna muliget til å starte livet som elev med et positivt læringssyn. 

Spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje

Kilder og interessante sider om dette temaet: 

Klikk her for å se TEDtalk med Carol Dweck som forteller om den samme læringpsykologien og pedagogikken som Poio er bygget på. 

Klikk her for å lese mer om Carol Dwecks forsøk. 

Hvorfor er lek viktig for effektiv læring?

Mange av de grunnleggende byggesteinene i læring ligger i lek.
Dette er hva mange pedagoger og forskere mener i dag, i kontrast til hva vi ofte tenkte om lek før.

"Tidligere snakket man gjerne om lek som noe uviktig, og som noe «tull og tøys» som barnet drev med. I de siste tiårene har det vært gjort mye forskning om lek, og vi vet i dag at leken er veldig viktig for mange sider ved barnets utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling." Dette skriver pedagog og daglig leder for Famlab Norge, Hans Holter Solhjell, på famlab.no.

Alf Kristian Kåring er pappa og utdannet psykolog med fordypning i pedagogikk. Vi har spurt han hva han mener er essensielt i læring, og hvorfor akkurat lek er så viktig.
(Artikkel fortsetter under filmen)

Ved å gjøre læringen til en lek har vi mulighet til å tilby en opplevelse for barna uten å stille krav, noe Alf Kristian mener er veldig viktig for læringen i seg selv, men som også viser respekt ovenfor barnas behov. 

— Det å komme utenifra og stille et krav, det er jeg veldig skeptisk til - som psykolog, og i forhold til pedagogikk, og som far også egentlig. Men det å tilby noen å lære noe, det å komme inn og si "Hei, se på dette! Er ikke dette gøy? Jeg tror dette ville være gøy for deg!", det er respekt.

— Jeg mener at man kan se det veldig tydelig hvordan barn, og hvordan alle mennesker, men også små barn, responderer på å bli møtt med respekt.

"Leken er først og fremst knyttet til en opplevelse av at noe er morsomt, gledesfullt, og at det er noe barnet føler lyst til å gjøre av egen fri vilje, helt på eget initiativ, eller ved å ha lyst til å delta på noe andre inviterer til av fri vilje. Barnet tenker ikke på at “nå lærer jeg noe, nå er jeg flink” eller lignende. Dette gir en opplevelse av det som kalles “flyt”, hvor barnet opplever at det har liten indre motstand, at de kan glemme seg selv og bare være tilstede i aktiviteten de holder på med. Det gir en sterk opplevelse av frihet og utfoldelsesmulighet," skriver Hans Holter Solhjell.

Alf Kristian forteller oss at det å først sørge for at barnet har det bra - som for eksempel ved at de får leke - og så tilby en læringsopplevelse, gjør at barnet sitter igjen med materiale og opplevelser som kan anvendes mye mer fleksibelt enn ved eksempelvis tidkrevende pugging. 

— Det er ikke repetisjonen direkte, men retensjon, og evnen til gjenkalling, forklarer Alf Kristian.  Med dette mener han det å kunne lage et minne som barna har tilgang til, og dermed lærer dypere av.

— Det er det som driver de, ikke sant? Spør Alf Kristian, og avslutter med å uttrykke at å få barna ivrige på å finne ut av ting og knekke egne koder er det absolutt viktigste i læring.

Professor i pedagogikk og forfatter av boken «Forstå barnet ditt: 2-5 år» Stein Erik Ulvund, har skrevet fire lekeregler, og oppfordrer også til å legge til rette for at barna får prøve seg på ting de er gode på.

— En viktig bonus av leken er at barna får mestringsfølelse og selvtillit.

Lekeregler:
- La barnet lede leken.
- La barnet styre tempoet i leken.
- La barnet få holde på med det de liker. Da føler de mestring.
- La barnet ta initiativet til lek, og ikke press barnet til å leke.

Les også: 
Foreldre.no: Barnas lek er viktigere enn du tror
Famlab.no: Lekens betydning for barn
Barnehageside.no: Lekens betydning

Regjeringen vil lovfeste tidlig innsats

I våres kunne vi lese i Aftenposten om at regjeringen vil lovfeste tidlig innsats.

Hva vil det egentlig si?

For Røe Isaksen er det klart hva som bør til: Intensivopplæring i korte perioder. Mange skoler driver allerede med dette, og andre trenger ikke vente på en lovendring. Insensivopplæring er det også Poio satser på med introduksjon av mye nytt samtidig og mengdetrening med mye repetisjon.

I Poio er vi veldig opptatt av å unngå en negativ læringsspiral. Statsminister Erna Solberg beskriver det godt:

"– Når du sitter på skolen og ikke får hjelp, så opplever du nederlag hver eneste dag. Det gjør noe med læringsevnen og skaper psykiske utfordringer når du definerer deg selv som dummere enn andre. Det gir veldig dårlig utgangspunkt for å ta igjen det tapte."

Vi motarbeider dette i Poio ved å introdusere læring gjennom lek og la barna bruke allerede utviklede ferdigheter til å lære noe nytt.

Aftenposten skriver videre:
"I stortingsmeldingen foreslår regjeringen at kommuner som ikke oppfyller en minstestandard for kvalitet, skal få tilbud om egen veiledning. 100 millioner kroner skal bevilges til lokal skoleutvikling i år, en pott som etter hvert skal økes til en halv milliard kroner årlig. Dessuten settes det av 50 millioner kroner årlig til lokale forskningsprosjekter, slik at skolene bedre kan vite om tiltak de setter inn, virker."

Veldig spennende tilbake! Vi i Poio står klare til å være med i utviklingen.