I Poio bruker vi utprøvd forskningsteorier i utviklingen av lesespillet. I lesespillet Poio introduserer vi bokstaver og fonologisk bevissthet i parallell inspirert av den hermeneutiske modellen som Lesesenteret promoterer.
Som Kjersti Lundetræ (førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger) og Kristin Sunde
(doktorgradsstudent ved Universitetet i Stavanger) fra Lesesenteret sier til Forskning.no:
"Med «rask bokstavprogresjon» slik vi formidler det fra Lesesenteret, foreslår vi å introdusere to bokstaver i uka, og gjerne på forskjellige dager. Og for å legge helt bort ideen om at det handler om å skynde seg gjennom alfabetet, må vi understreke: Målet er fortsatt at alle elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første klasse."
Hvorfor er rask bokstavlæring bra læring?
Lundetræ og Sunde forklarer det slik til Forskning.no:
"Hvis vi ser for oss en langsom progresjon, med en bokstav i uka, får elevene hele skoleåret på å repetere de bokstavene de lærer først, som I, S og E, mens de bare får noen få uker på å lære de mindre høyfrekvente bokstavene som introduseres om våren. Derfor kan en raskere bokstavprogresjon være positivt også for elevene som trenger tid på å lære bokstavene. De får mange møter med alle bokstavene i løpet av det første skoleåret, gjennom variert arbeid med språkleker, bokstaver, lesing og skriving.
Læreren på sin side vil få tidligere oversikt over hvilke elever som strever, og hva de strever med, med en raskere bokstavprogresjon. Med en langsom progresjon vil det være vanskeligere å vite om Pia sliter med å lese fordi hun ikke har lært alle bokstavene ennå, eller om det ligger en vanske til grunn.
Dette vil man først kunne avdekke når Pia har fått muligheten til å lære alle bokstavene, men fortsatt ikke får til lesinga. Da kan mye verdifull tid ha gått tapt. I et klasserom med raskere progresjon vil man få bedre oversikt over Pias bokstav- og tidlige leseutvikling. Det gjør det mulig å gi henne tilrettelagt opplæring lenge før utgangen av første skoleår."
Tilpasset opplæring og kontinuerlig forskning forblir løsningen på utfordringen om å knekke lesekoden. Les hele saken på Forskning.no!