For ett år siden var ikke 6-åringen Bo interessert i å lære seg å lese i det hele tatt, men nå leser han alle ordene han kommer over, allerede før han begynner i førsteklasse til høsten.
I denne videoen forteller pappa Marcus om hvordan Bo har funnet een stor interesse for bokstaver og ord. De er en av de første familiene i Sverige som har brukt lesespillet Poio etter den svenske lanseringen.
(hele historien fortsetter under videoen)
«For ett år siden var han overhodet ikke interessert i å lære seg å lese, det fantes ikke på kartet. Men så støtet han på et problem da han ville prøve å forstå ting på egenhånd, som hvordan et nytt spill fungerte. Da oppdaget han at det er ganske nyttig å kunne lese,» forteller pappa Marcus Engström.
Til tross for at Bo nå gjerne ville lære seg bokstaver og ord var utfordringen å finne en tilnærming som gjorde den nødvendige mengdetreningen spennende. Det å finne en interessant bok på rett nivå for Bo var heller ikke enkelt.
«Den største utfordringen, slik jeg ser det, er å få barnet interessert i å lese selv. Man må jo finne noe som er veldig interessant. Det er vanskelig. Alle bøker er jo ikke interessante,» sier Marcus.
Men så testet han lesespillet Poio sammen med Bo og ble straks imponert, både av Bos raske framskritt og av engasjementet han viste for å lære seg mer.
«Det tok bare et par dager etter at han begynte å spille Poio før det virkelig løsnet. Samtidig så jeg hvordan interessen vokste. Det var skikkelig kult!» Marcus titter stolt på Bo og fortsetter. «Nå leser du alle ord du kommer over, overalt! Du leser ordene på bilstereoen, og når vi kjører bak en buss med bilen leser du hva det står på den.»
Etter å ha brukt Poio en stund nå forteller Marcus at han mener lesespillet er et fantastisk verktøy for lesetreningen.
«Det er nesten så man lurer barna til å lære seg å lese, men det synes jeg man har lov til,» forteller han og ler. «Som foreldre gjør man de en enormt stor tjeneste gjennom å se til at de lærer å lese. Lesing er nøkkelen til alt. Kan du lese så finnes det en måte å lære seg andre ting på uten å måtte spørre en voksen hele tiden.»
På spørsmålet om hva det er med Poio som han, som pappa, liker så godt, er svaret:
«Poio i seg selv er jo en gulrot for å komme seg videre, ettersom det er et spill. Det at man setter sammen en bok samtidig som man lærer seg flere og vanskeligere ord synes jeg er flott. Dessuten er det smarte ord, det merkes at det er noen som har tenkt igjennom dette her.»
På kveldene er det nå Bo som leser godtnatthistore for pappa, nå som han kan lese hele Poio-boken selv.
«Jeg er superstolt» avslutter Marcus.