Moderne hjerneforskning viser at leken gir oss det meste av kunnskapen vi trenger som barn, og er dessuten helt avgjørende for mange aspekter av menneskets utvikling. I dagens samfunn blir barns lek likevel kraftig undervurdert, mener professor Lars-Erik Berg.
Gi barnet ditt den beste starten på sin lesereise!
Last ned lesespillet Poio her.
Lek, identitet og utvikling
Lars-Erik Berg er professor emeritus i sosialpsykologi ved høyskolen i Skövde og styremedlem i det svenske Lekfrämjandet IPA, som jobber for barns rett til lek. Han har i lang tid studert og skrevet om barns identitet og utvikling, og forteller at leken hjelper oss å utvikle en hel rekke grunnleggende ferdigheter som vi ikke hadde klart oss uten.
– Leken gir det meste av den kunnskapen barnet trenger. Ved å leke bygger man blant annet opp hukommelsen, kreativiteten, og våre sosiale evner, og dermed også det meste av det vi kaller intelligens, forteller Lars-Erik.
I et debattinnlegg på svenske Pedagogiska Magasinets nettside skriver han:
“Faktum er at hjerneforskning viser at opplæring innen både matematikk og svensk kan forbedres ved hjelp av musikk- og lekeaktiviteter. Noen grunnleggende fakta gir oss mye å tenke på. Hjernen er ikke et bankkontor med stengte, godt bevoktede dører, og separate rom. Den er et åpent kontorlandskap der aktiviteter er uforutsette, og der dører står åpne mot samfunnet. Hjernen er vårt sosiale organ, og i denne oppgaven har den gjennom evolusjonen fått evnen til å forbedre seg selv.”
Alvorlige negative effekter
Forsker og professor i psykologi ved Univeristetet i Boston, Peter Gray, skriver at barns mulighet til fri lek har gått dramatisk ned i utviklede land over de siste femti årene. Denne mangelen har gjennom forskning vist seg å ha alvorlige negative effekter på barns fysiske, mentale og sosiale utvikling.
Hvis man tenker på hvordan mange tidligere levde - på gårder og ute på landet, der det var mye mer rom for lek - er dette kanskje ikke overraskende. Men Lars-Erik mener at det mest skremmende er at det i dag finnes en ganske utbredt forestilling om leken som et uproduktivt tidsfordriv som barn holder på med.
– Vi trenger mer allmenn kunnskap og respekt for at leken er helt essensielt for vår utvikling, sier han og ønsker at vi skal gi mer plass til den, både på fritid og i skolen.
Den største utfordringen, slik han ser det, er at myndighetene ikke gir tilstrekkelig med oppmerksomhet til leken.
– Tidligere var det å la barn leke frem til de begynte på skolen det viktigste. Dessuten skulle leken få ta mer plass i skolen da førskolen ble en del av den, i stedet har det blitt tvert om. Tradisjonell skoleundervisning tar lekens plass, mener han og fortsetter med å fortelle at det ikke gir barna samme mulighet til å utvikle seg og sin identitet.
Hva definerer noe som lek?
– Leken spinner ut fra et behov for kontakt med omverden, forteller Lars-Erik.
Han forklarer at å definere leken er vanskelig, men det finnes viktige elementer i den som kan identifiseres. Det første er at leken alltid er noe man synes er gøy. Det andre er at den alltid er et fritt valg. Det betyr at den ikke skal være kontrollert, eller for hardt strukturert.
Uten disse to elementene mener Lars-Erik at det ikke lenger er lek man prater om.
Hvordan kombinere lek og læring riktig?
Lek er altså i seg selv læring, og Lars-Erik mener at den kan brukes i opplæring så lenge det gjøres på “lekens måte”. Fordelen med å bruke lek i opplæringen er at den gir automatisk motivasjon, og barna opplever det som noe gøy.
– De skiller da ikke på lek og arbeid, og arbeidet vil heller ikke oppleves som strevsomt, sier Lars-Erik.
Det vi må være oppmerksomme på er at lek skal få være nettopp lek. Derfor er det viktig at når man bruker leken som et verktøy i opplæringen, må de to elementene som Lars-Erik beskriver - at det skal være fritt og gøy - fortsatt være på plass. Det betyr at hvis man først legger til rette for at barnet får leke, på sine premisser, kan opplæringen godt være en del av den.
Lesespillet Poio - lek som opplæring
Et digitalt spill som lesespillet Poio, som man kan bruke både på hjemmebane og på skolen, er et eksempel som gir gode muligheter til nettopp dette. I spillet får barnet ingen instruksjoner, noe som oppfordrer dem til fri lek hvor de finner ut av ting på egenhånd. Her har de muligheten til å utforske og oppdage, samt skape noe eget på veien - slik som på en lekeplass, hvor de får følelsen av at de leker og ikke trener.
– Et slikt digitalt verktøy, som lar barn leke på en skjerm, ser jeg ingenting vondt i. Om leken handler om å lese er det veldig bra. Bokstav- og ordbygging, og å konstruere meninger, er en del av grunnlaget for å kunne se at verden inneholder alternativer og å bygge opp egne meninger og fortelling. Jeg håper at Poio kan oppmuntre barn til å selv bruke ord, og gi initiativ til egen verktøysbygging. Lesing og forståelse av historier er en utmerket måte å utvikle barns intelligens både kognitivt og følelsesmessig, sier Lars-Erik.
Å involvere seg i leken hjemme
Som forelder er det ikke alltid så lett å vite hvordan man skal involvere seg i leken, eller hvordan man skal passe på at barna får leke fritt. Derfor gir Lars-Erik til slutt noen tips.
– Ikke forstyrr leken, ved å for eksempel gjøre den påtvunget i stedet for frivillig. Og prøv å ikke gjøre den sterkt tidsbegrenset, men la barna heller leke seg ferdig så ofte som det lar seg gjøre.
Han forteller at det er veldig bra om foreldrene er med på leken, men at barna må få lov å styre den. Når foreldrene tar del blir det også mer sosialt. Deler av leken blir kanskje også mer utfordrende, som gir mulighet for at barna kan lære enda mer av den.
– Legg deg på barnets nivå først, men av og til kan man gå litt utenfor deres kunnskaper for at de skal lære litt mer, råder Lars-Erik. Barn er som regel glad i utfordringer, og så lenge det tas i en retning som de synes er gøy, er det bare positivt.
Les mer om temaet her:
Lek på allvar gynnar lärandet (Pedagogiska Magasinet)
Til forsvar for barns spontane lek (Utdanningsforskning.no)
Lack of free play among children is causing harm, say experts (Psyc.org)
Why play is important (NHS)
The Decline of Play and Rise in Children's Mental Disorders (Psychology Today)
Lars-Erik Berg. (Foto: Privat)
Lars-Erik Berg er styremedlem i det svenske Lekfrämjandet IPA, og professor emeritus i sosialpsykologi ved høyskolen i Skövde. Han har i lang tid vært spesielt interessert og engasjert i barns identitet og utvikling, viktigheten av lek, og interaksjon mellom mennesker. Han har utgitt flere publikasjoner rundt temaene, og holder i dag på med en bok som omhandler førskolebarns identitetsutvikling der viktigheten av lek står i fokus. Hans håp er å skape mer allmenn bevissthet rundt viktigheten av barns lek, og at mer plass til lek skal innføres i skolesystemet.
Lekfrämjande IPA er en svensk organisasjon som arbeider for barns rett til lek De er en del av International Play Association, og støtter arbeidet med FNs konvensjon om barns rettigheter.
