For ett år siden introduserte lærer Ine Berit Mjølnerød et nytt leseverktøy til sin førsteklasse. Det skulle vise seg å bringe glede og motivasjon rundt leseopplæring til alle hennes elever - både for dem som kunne litt fra før, og dem som strevet.
Elever i fjordårets førsteklasse på Os skole er dypt konsentrerte i lesespillet Poio.
Etter lanseringen av lesespillet Poio i fjor, var Halden tidlig ute med tiltak om at alle skolene i kommunen skulle ta i bruk verktøyet som en del av førsteklasseundervisningen. En av disse skolene var Os, hvor Ine Berit Mjølnerød er lærer.
Se innslaget på NRK Nyheter fra Os skole her.
Som en av de første lærerne som noen gang brakte Poio inn i klasserommet, erindrer Ine Berit at alle elevene var veldig oppglødd ved det første møtet med lesespillet.
— De syntes det var veldig spennende. Man har jo alltid noen elever som mener de ikke kan lære å lese, men selv de gikk bort fra den følelsen når de fikk spille et spill.
Til tross for at de begynte å bruke Poio tidlig i skoleåret, da de fleste førsteklassinger var ivrige på det meste, kunne Ine se en tydelig forskjell. Spesielt hos noen av elevene.
— Jeg merket fremgangen veldig på dem som vegret seg litt for å lese og øve på bokstaver. De som ikke var trygge på at de fikk det til, tenkte plutselig ikke på det lenger når de fikk bruke Poio.
Ine Berit fortsetter med å fortelle at for dem som følte nederlag, og at de ikke fikk til lesetreningen, var mestringsfølelsen som lesespillet ga av stor betydning. Samtidig så hun at det ga mye repetisjon, og motiverte disse elevene til å jobbe videre. Enkelte andre elever hadde kommet mye lengre med lesetreningen allerede før skolestart, men selv de syntes Poio var gøy.
— Noen av disse elevene ble ferdige med å fullføre boken, som finnes inne i lesespillet, allerede før juletider. Likevel syntes de det var gøy å fortsette å jobbe med lesetreningen gjennom Poio. Det passer for alle, bekrefter hun.
Ine Berit Mjølnerød, lærer på Os skole.
En annen stor fordel læreren trekker frem er hvordan hun fikk mer tid til å følge opp de elevene som trengte det, mens alle jobbet med Poio i timen.
— Det var så selvgående at jeg kunne gå rundt og snakke med enkeltelevene, hjelpe dem med lekser, og lese litt ekstra med noen. Som regel er det mange som skal ha hjelp samtidig, men nå fikk jeg brukt mer av tiden min med hver enkelt.
Dette var også det første året Halden hadde en læreplan hvor det står at barna skal lære to bokstaver i uken og være ferdig før jul. Dette klarte klassen til Ine Berit med glans. Hun mener selv det var på grunn av den gode variasjonen i opplæringen, som det å dra Poio inn i undervisningen var med å bidra til.
— Barna hadde mer leseglede og raskere progresjon enn jeg noen gang har sett før.
Ettersom de finner og lærer bokstaver og ord, former barna en bok inne i lesespillet Poio.
På slutten av skoleåret, da alle barna var ferdig med hele boken som de hadde satt sammen inne i spillet, ga Ine Berit ut denne boken i papirformat til elevene.
— Det var utrolig gøy, og veldig stas for elevene! «Dette er den beste dagen i mitt liv, jeg har fått Poio!» Var det noen av elevene som ropte. De var så stolte!
Etter endt første skoleår, og med mange fornøyde små lesere, er Ine Berit glad for at de kunne dra nytte av et verktøy som lesespillet Poio. Hun anbefaler det til både foreldre og andre lærere.
— Jeg tenker at man virkelig trenger begge deler. Variasjon, og å ha flere bein å stå på, er viktig. Nå fikk vi en måte å lære på som var spennende for alle!
