Èn av seks norske 15-åringer kan ikke lese skikkelig, fortalte daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland til Bok365 i 2016, og påpekte at dette er bekymringsfullt.
Poio har siden noen år tilbake jobbet intensivt med å finne en løsning som tidlig og effektivt hjelper barn å lære seg å lese, uten at mengdetreningen blir strevsom. Nå har vi endelig kunnet se på tall som viser om lesespillet fungerer som vi hadde håpet, og resultatet er oppsiktsvekkende.
Knekker lesekoden på under 10 timer
Siden Poio ble lansert i fjor har allerede over 45 000 norske og svenske barnefamilier lastet det ned, og nå knekker flere barn lesekoden med lesespillet hver eneste dag.
Det viser seg at førskolebarn i aldrene 4-6 år som knekker lesekoden med Poio bruker i snitt under ti timer på det* - noe de tradisjonelt sett bruker måneder på når de begynner på skolen.
Psykolog og pedagog Alf Kristian Kåring mener at den effektive læringen oppstår fordi man får barna ivrige på å finne ut av ting og knekke egne koder.
– Ved å først sørge for at barnet har det bra, og så tilby en læringsopplevelse, vil barnet sitte igjen med materiale og opplevelser som kan anvendes mye mer fleksibelt enn ved eksempelvis tidkrevende pugging. Det handler ikke om repetisjonen direkte, men retensjon og evnen til gjenkalling, forteller han.
Tilnærmingen som fungerer - uansett forutsetninger
Det vil bestandig være ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar å lære å lese, uansett metode. Men det mest sensasjonelle med lesespillet Poio er at det får barna til å ønske å øve, på eget initiativ, fordi læringen tilpasses dem - ikke omvendt. Spillet mater barna med mengdetrening hvor de lærer bokstaver, lyder og ord. Men i Poios univers motiveres de samtidig av å få gjøre det de selv har lyst til: Utforske gjennom fri lek.
– Det varmer hjertet å vite at vi klarer å skape såpass stort engasjement at barn ønsker å lære såpass intenst og effektivt, sier gründer av Poio og pedagog Daniel Senn.
Utviklingen av Poio startet med én grunnleggende tanke: At ingen barn skal slite med å knekke lesekoden, uansett forutsetninger.
– Når vi ser at barn i gjennomsnitt knekker lesekoden på så kort tid som under ti timer, kan vi stolt konstatere at vi har skapt et effektivt verktøy som bidrar til å forenkle læringsprosessen, sier Maria Hansson, Country Manager for Poio i Sverige.
Bygge selvtillit
Fordi lesespillet aldri gir barna beskjed om at de har gjort noe feil, men heller oppfordrer dem til å prøve på nytt, bygges selvtillit og pågangsmot til å fortsette å øve. Dette er en metode som kalles “growth mindset”. Mye forskning har blitt gjort på dette feltet i senere tid og viser at metoden har stor innvirkning på barna og effektiviteten av læringen.
– Å mestre noe så viktig som lesing tidlig gjør noe med selvfølelsen og skaper positive ringvirkninger for resten av livet, forteller Daniel Senn.
Hva vil det si å “knekke lesekoden”?
Begrepet “knekke lesekoden” handler om å sette sammen bokstaverlyder til ord. I den tidlige lesefasen betyr det at barna knekker lesekoden når de forstår sammenhengen mellom de skrevne bokstavene og deres lyd - og klarer å sette sammen lydene til ord. Pedagoger beskriver dette som å lydere bokstavlyden sakte og deretter sette sammen lyden og lese ordet. I den fasen er det vanlig å fokusere på de lydrette ordene først. Når barna forstår prinsippet har de knekt lesekoden. De har da gode forutsetninger for å lære seg mer varierte ord med sammensatte lyder, dobbeltkonsonanter eller stumme lyder.
*Blant 1000 norske og svenske barn som knekt lesekoden ved hjelp av Poio er gjennomsnittstiden, uavhengig av alder, 7 timer. 212 av disse barna er 4-6 år, og bruker i gjennomsnitt 8,7 timer. (Tallene er samlet i perioden 9. mars - 20. august 2018).
Videre lesning:
Pedagogikken i lesespillet Poio
Kraften i å tro at du kan forbedre deg. TEDtalk med Carol Dweck om “growth mindset”-metoden.
Frykten for å feile - hvordan gi barna et positivt læringssyn? Med spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.
Hvorfor er lek viktig for effektiv læring? Med pedagog og psykolog Alf Kristian Kåring.
Lekens betydning for barn. Artikkel av pedagog Hans Holter Solhjell.