Poios redaktør, Vilde Randgaard, har reist til Zanzibar, utenfor Tanzania. Med en befolkning der antallet barn øker har regjeringen forstått viktigheten av å satse på utdanning. Skolesystemet er i stadig forbedring, men utfordringer finnes det fortsatt. Sammen med sin kjæreste og en ny bekjent fra lokalbefolkningen drar Vilde ut i landsbygda for å lære mer om hvordan det er å gå på skolen i en helt annen del av verden.
Lesetrening i hverdagen: Fem mødre deler sine beste idéer
Å lære å lese er en omfattende prosess, og trening må til også utenfor klasserommet. Men når barna allerede har vært en hel dag på skolen har de ofte lyst til å holde på med helt andre ting. Det er ikke uvanlig å ende opp i situasjoner som føles stressende og frustrerende, både for dem og de voksne. Men med utfordringer kommer også de beste løsningene! Derfor har vi bedt om råd fra de som kjenner til disse situasjonene best, nettopp dere foreldre. Her deler fem kreative mødre sine smarte idéer som de selv bruker hjemme for å gjøre lesetreningen til noe spennende, meningsfylt og gøy.
Spennende poeng- og rebusløp
Anita Lilja Martinsdottir Trollebø har en fem år gammel datter. Hjemme har hun funnet på en spennende aktivitet som kan varieres og gjøres over lang tid:
Her hjemme tenkte jeg å få femåringen mer interessert i tingene rundt oss og hvordan de skrives. Derfor jobber jeg med å feste navnelapper på ulike ting i hjemmet (trapp, vugge, bord, kjøkken, og så videre), som hun skal stave og prøve å lese.
I neste omgang, når lesingen og skrivingen har kommet litt videre, skal jeg ta vekk lappene og sette blanke ark ved de samme tingene, og la henne skrive ordene. Jeg tenker å gjøre dette til en “skattejakt”. Når hun finner ord og klarer å stave de samler hun poeng. Disse kan hun bruke til å bestemme noe vi skal gjøre sammen, som å bake, ha filmkveld, gå på biblioteket, og liknende.
Dette kan brukes til “rebusløp” i julen også. Jeg gir henne en lapp hvor det for eksempel står “seng”, så må hun dit for å finne neste lapp. På den står det for eksempel “trapp”, deretter til “badekar”, og så videre.
Håper og tror at dette kan gjøre lesetreningen enda morsommere!
Anita Liljas datter er ute på “skattejakt”.
Foto: Privat.
Enkel og morsom sorteringslek
Hege Stokke Andreassen er mamma til Oscar på 5 år. Hun har en enkel og smart idé som gjør treningen til litt mer enn bare lesing:
Lag lapper med ett ord på hver, innenfor forskjellige kategorier. Disse kategoriene og ordene kan for eksempel være…
...mat: Ost, eple, is.
...leker: Dukke, bamse, ball.
...dyr: Katt, hest, fisk.
Legg alle ordene i en samlet haug, og sett frem beholdere til de forskjellige kategoriene. En idé er å sette frem en kjele for alle ting som kan spises, en lekekasse for alle leker, og så videre. Så skal barnet lese ordene, og legge hver lapp i riktig beholder.
Om to barn leker sammen er et annet alternativ å klippe opp lappene slik at ordene blir delt i to. Barna får hver sin haug med en del av hvert ord, så må de samarbeide for å sette sammen ordene og legge de i riktig beholder.
Hvor mange ord klarer de å sortere? Kanskje de får en liten premie til slutt.
Ofte spiller også Hege, Oscar og lillesøster lesespillet Poio sammen. Foto: Privat.
“Les og bestem” lek
Lesespillet Poios egen Mia Hansson er mamma til Moa på 6 år og Lo på 7 år. Aktiviteten de gjør hjemme hos henne i helgene løser flere små hverdagsutfordringer enn bare lesetreningen:
Her har vi begynt med en “les-og-velg” lek i helgene. Jeg gir jeg barna alternativer på ulike ting å gjøre ved å skrive dem på en lapp, så får barna lese og velge en av de. Da får de til og med være med på å bestemme hvordan dagen skal se ut, og bestemme vil de jo gjerne!
Det kan gå ut på å velge hva de skal gjøre først etter frokost, med alternativer som å kle på seg eller pusse tennene. Deretter kan det være hvordan man skal gå opp trappen. Hoppe på ett bein eller gå baklengs? Slik fortsetter dagen. Skal vi gå på kino eller bowling? Enkelt og gøy. Og det beste av alt: Det blir veldig lite krangling og bråk. Vinn-vinn!
Lo, Maria og Moa. Foto: Privat.
Bokstavjakt og brevvenn
Kristina Liljegren har en sønn på 5 år som har lært seg de fleste bokstavene og kan sette sammen korte ord. Hun har mange koselige aktiviteter i ermet som de ofte bruker hjemme, og her er noen av de:
Vi leker bokstavjakt, eller egentlig “jakt på noe som begynner på en viss bokstav”, hjemme. Jeg pleier å lage seks ruter på et A4-ark, og skriver en bokstav i hver rute. Deretter skal min sønn prøve å finne noe som begynner på hver bokstav. Når han er ferdig snur vi arket og begynner på en ny runde med nye bokstaver. 5-åringen synes det er morsomt å få løpe rundt og lete!
Nå har vi til og med skaffet en brevvenn til sønnen vår. Enn så lenge skriver vi foreldre det meste av selve brevet, men han skriver “hei” og brevvennens og sitt eget navn selv. Likevel tror jeg at det gir han et tydelig og positiv opplevelse av hvordan man kan kommunisere ved hjelp av å skrive og lese.
Neste aktivitet vi har tenkt å teste er å skrive en handleliste sammen. Når vi siden er i butikken kan sønnen vår prøve å sammenlikne ordene på listen med produktene i butikken.
Lotteri som motiverer
Mette Strømsted er tobarnsmamma til Leon på 5 år og Aksel på 7 år. Sammen med pappa Daniel Senn er de familien bak lesespillet Poio. Det er ingen tvil om at de er over gjennomsnittet opptatt leseopplæring. Hjemme står det å bruke kreativitet for å gjøre treningen lystbetont i fokus:
Her er én idé vi bruker mye: Vi lager aktivitetslapper sammen med barna, hvor de må prøve å skrive dem selv, og trekker lodd på hva vi skal gjøre.
Aktivitetene kan være så mangt. Som å sykle, lage kake, rydde, bygge lego, leke sisten, fotball, lese bok, tegne, male, perle, og så videre.
De må også prøve å lese loddene de trekker. Hvis ordene er litt for vanskelige enda kan man bruke tegninger som støtte.
Motivasjonen for å skrive egne lodd, og å forstå andres, er stor når det er lystbetont og særlig dersom man fokuserer på gøyale ting å gjøre.
Leon skriver lapper til loddtrekningen.
Foto: Privat.
Les også:
3 Høstferietips: Supre aktiviteter for foreldre og barn i "leseferien"!
Sverige har døpt om høstferien til “leseferien”, og hele fem millioner bevilges årlig til lesefremmende tiltak, blant annet i bibliotekene for svenske skoleelever. Dette er et fantastisk tiltak, og vi vil være med på å gi lesing litt ekstra oppmerksomhet i høstferien. Spesielt viktig er det for førsteklassebarna, som nettopp begynt med leseopplæring.
– Ettersom man må lese kontinuerlig for å få opp flyten mener jeg det er viktig at man fortsetter å lese også i ferien, sier spesialpedagog Anna Wassenius.
Hun pleier å anbefale foreldre å lese sammen med, eller for, barna.
– Hovedsaken er at de leser og barna får møte skriftspråket selv på fritiden, og opprettholder rutinen rundt lesing som man ellers har i skolen.
Det finnes også mange andre og kreative aktiviteter dere kan gjøre sammen og som passer perfekt for ferien - enten dere er på reisefot eller ikke.
Her er tre supre tips som underholder barna, samtidig som de får repetere bokstaver, lyder og å sette de sammen til ord!
1. Lesespillet Poio
Poio er anbefalt av Statped som nyttige apper for barn. Skal dere sitte i bilen, på toget eller flyet en stund? Da er lesespillet Poio en utmerket måte å la barna more seg på, samtidig som de får effektiv trening på bokstaver, lyder og ord. Med Poio knekker flere barn lesekoden hver eneste dag, mens de knapt merker at de trener. Kanskje gjør barnet ditt det i baksetet av bilen!
2. DIY memory-spill med bokstaver
Dette spillet er superenkelt å lage sammen med barna, og kan tas med hvor som helst! Dessuten kan man lage det etter barnets ferdighetsnivå, med store eller små bokstaver, eller begge deler - og matche de store med de små, slik vi har gjort i videoen.
Ekstra tips: Lag små kort for en pocket-versjon!
3. Alfabetjakt
La deg inspirere avAnna Wassenius sin alfabetjakt! Lag ditt eget eller print ut hennes mal (det kan være greit å bruke en penn til å bytte ut de tre svenske bokstavene med norske)
Superfint p ta med seg hvor som helst - som for eksempel i bilen. La barna lete etter ord rundt seg som starter på hver bokstav og se hvor mange de kan klare å finne!
Last ned utskriftsversjon her.
3 redsler om skjermtid for barn - og hvorfor de ikke stemmer
I omtrent 15 år har Sara DeWitt jobbet med teknologi og media for barn. Hun utfordrer hvordan vi tenker på barnas bruk av mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner.
Sara mener at vi, som et samfunn, går glipp av store mulighet på grunn av frykt og skepsis rundt teknologiske verktøy.
I sitt TED-foredrag tar hun tak i tre typiske redsler blant foreldre, og oppfordrer oss til å flytte fokuset til mulighetene som finnes i hver av dem.
(Teksten fortsetter under videoen)
Redsel 1: “Skjermer er passive, de holder barna vekk fra fysisk aktivitet”
Noen spill kan faktisk inspirere barna til mer fysisk aktivitet, og også tilby læring.
Som eksempel trekker Sara frem et digitalt spill hvor barna etterlikner forskjellige dyr. Ved hjelp av teknologien vi har i dag kan barna samhandle med spillet, og fordi det også interesserer dem tar de både bevegelsene og kunnskapen med seg videre ut på lekeplassen.
Redsel 2: “Å Spille spill på skjermen er bortkastet tid. Det kommer til å distrahere barna fra skolen”
Spill engasjerer barna og kan derfor hjelpe dem å lære mer effektivt. Samtidig har vi i dag muligheten til å skape spill som lærer av hvordan barna bruker det - hva de får til og ikke får til. Dermed kan digitale spill fortelle oss mer om hvert barns kognitive læring enn standardiserte skoletester kan.
– Hva hvis spill kunne redusere tiden på prøver i klasserommet? Hva hvis de kunne redusere engstelighet rundt prøver? Spør Sara, og forteller at denne typen teknologi kan hjelpe lærerne å bedre tilpasse den individuelle opplæringen til hvert enkelt barn.
Redsel 3: “Disse skjermene isolerer meg fra barnet mitt”
Barn elsker å snakke om det de gjør, men Sara påpeker hvor sjeldent hun ser foreldre som snakker med barna om det de gjør foran skjermen.
Med dagens teknologi er det mulig å finne spill som oppdaterer deg på hvor langt barnet har kommet i spillet, og til og med gi deg tips til hvordan du kan starte en samtale rundt det.
– Bare det å snakke med barna om deres mediebruk kan gi en fantastisk effekt, sier hun og får oss til å se for oss et scenario hvor barnet har fått spille litt mens du har laget mat. Plutselig får du en melding fra spillet, på din mobil, med informasjon om akkurat hvor langt barnet har kommet og tips til noe du kan spørre barnet ditt om. Plutselig har dere en spennende og morsom samtale rundt middagsbordet.
Dette er bare noe av de mange mulighetene teknologien i dag gir oss.
Saras konklusjon er at i stedet for å benekte at barna våre lever i den samme digitale hverdagen som oss, må vi må lete etter mulighetene de digitale verktøyene kan gi, og lære barna våre å bruke de på riktig måte.
– Hva hvis vi begynner å sette høyere forventninger til digitale medier? Hva hvis vi begynner å prate med barna regelmessig om innholdet på disse skjermene? Hva hvis vi begynner å se etter de positive innvirkningene som denne teknologien kan ha i våre barns liv? Da kan potensialet disse verktøyene ha, bli virkelighet, avslutter hun foredraget sitt med.
Les også:
Tre familier forteller om Poio!
Bo (6), Bibbi (6) og Ingrid (4) er blant barna i Sverige som har spilt Poio. I sommer fikk vi gleden av å besøke dem, og høre hvordan de synes det har vært å øve på lesing med spillet. Her forteller familiene litt om sine erfaringer og opplevelser!
Se også:
Lesing er for alle, uansett forutsetninger!
Hils på Max!
Max er en aktiv og glad gutt på 11 år. Han ble født med Downs syndrom og to kompliserte hjertefeil, som gjorde at hverdagen til familien har blitt litt annerledes enn mange andres.
Det betyr også at Max iblant trenger litt ekstra tid på å lære seg visse ting.
Max hadde begynt å lese litt fra før av, men for et par uker siden begynte han og mamma Anna å spille Poio sammen.
Se deres video hvor viser de hvordan det har gått ved å klikke her - det er fantastisk å se Max så begeistret at han helst ikke vil legge det fra seg.
På bloggen, ettnyttliv.com, forteller Anna om deres erfaring med Poio så langt:
“Vi kan verkligen rekommendera detta, väldigt pedagogiska och bra med att alla bokstäver ljudas och allt repeteras och sägs flera gånger och så är det varierat innehåll hela tiden och riktigt söta och mysiga figurer och miljöer.”
Etter at Max ble født i 2007 laget Anna en blogg hvor hun og Max deler øyeblikk og historier fra livet med omverden. Familien forteller om hvordan det er å leve med ett liv litt ulikt fra andres, om hvilke utfordringer, lærdommer og gleder de får oppleve.
”Vi synes at det er bra å vise at ALLE ER ULIKE her i verden, og at ALLE er LIKE mye VERDT, og uff så trist om vi alle hadde vært støpt i samme form. Vi forsøker å se mulighetene og ikke begrensningene,” skriver Anna.
Vi kan ikke annet enn å bli inspirert av dette!
Følg med på Max og Anna her:
Instagram: @maxmedfamilj
Youtube: Max liv
Blogg: Ett nytt liv
DIY: Memoryspill med bokstaver
Memory behøver ikke å handle om å lete etter bildepar. Det kan også brukes til å øve på bokstaver! Avhengig av hva ditt barn trenger å trene på kan du lage spillet med store eller små bokstaver, eller begge deler - og matche de store med de små slik vi har gjort i denne videoen.
Enkelt og raskt å lage, morsomt og lærerikt å spille!
Tips: Ved å lage små kort får du en pocket-versjon som barna kan ha med seg overalt!
Lesespillet som hjelper førskolebarn å knekke lesekoden på under 10 timer
Èn av seks norske 15-åringer kan ikke lese skikkelig, fortalte daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland til Bok365 i 2016, og påpekte at dette er bekymringsfullt.
Poio har siden noen år tilbake jobbet intensivt med å finne en løsning som tidlig og effektivt hjelper barn å lære seg å lese, uten at mengdetreningen blir strevsom. Nå har vi endelig kunnet se på tall som viser om lesespillet fungerer som vi hadde håpet, og resultatet er oppsiktsvekkende.
Knekker lesekoden på under 10 timer
Siden Poio ble lansert i fjor har allerede over 45 000 norske og svenske barnefamilier lastet det ned, og nå knekker flere barn lesekoden med lesespillet hver eneste dag.
Det viser seg at førskolebarn i aldrene 4-6 år som knekker lesekoden med Poio bruker i snitt under ti timer på det* - noe de tradisjonelt sett bruker måneder på når de begynner på skolen.
Psykolog og pedagog Alf Kristian Kåring mener at den effektive læringen oppstår fordi man får barna ivrige på å finne ut av ting og knekke egne koder.
– Ved å først sørge for at barnet har det bra, og så tilby en læringsopplevelse, vil barnet sitte igjen med materiale og opplevelser som kan anvendes mye mer fleksibelt enn ved eksempelvis tidkrevende pugging. Det handler ikke om repetisjonen direkte, men retensjon og evnen til gjenkalling, forteller han.
Tilnærmingen som fungerer - uansett forutsetninger
Det vil bestandig være ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar å lære å lese, uansett metode. Men det mest sensasjonelle med lesespillet Poio er at det får barna til å ønske å øve, på eget initiativ, fordi læringen tilpasses dem - ikke omvendt. Spillet mater barna med mengdetrening hvor de lærer bokstaver, lyder og ord. Men i Poios univers motiveres de samtidig av å få gjøre det de selv har lyst til: Utforske gjennom fri lek.
– Det varmer hjertet å vite at vi klarer å skape såpass stort engasjement at barn ønsker å lære såpass intenst og effektivt, sier gründer av Poio og pedagog Daniel Senn.
Utviklingen av Poio startet med én grunnleggende tanke: At ingen barn skal slite med å knekke lesekoden, uansett forutsetninger.
– Når vi ser at barn i gjennomsnitt knekker lesekoden på så kort tid som under ti timer, kan vi stolt konstatere at vi har skapt et effektivt verktøy som bidrar til å forenkle læringsprosessen, sier Maria Hansson, Country Manager for Poio i Sverige.
Bygge selvtillit
Fordi lesespillet aldri gir barna beskjed om at de har gjort noe feil, men heller oppfordrer dem til å prøve på nytt, bygges selvtillit og pågangsmot til å fortsette å øve. Dette er en metode som kalles “growth mindset”. Mye forskning har blitt gjort på dette feltet i senere tid og viser at metoden har stor innvirkning på barna og effektiviteten av læringen.
– Å mestre noe så viktig som lesing tidlig gjør noe med selvfølelsen og skaper positive ringvirkninger for resten av livet, forteller Daniel Senn.
Hva vil det si å “knekke lesekoden”?
Begrepet “knekke lesekoden” handler om å sette sammen bokstaverlyder til ord. I den tidlige lesefasen betyr det at barna knekker lesekoden når de forstår sammenhengen mellom de skrevne bokstavene og deres lyd - og klarer å sette sammen lydene til ord. Pedagoger beskriver dette som å lydere bokstavlyden sakte og deretter sette sammen lyden og lese ordet. I den fasen er det vanlig å fokusere på de lydrette ordene først. Når barna forstår prinsippet har de knekt lesekoden. De har da gode forutsetninger for å lære seg mer varierte ord med sammensatte lyder, dobbeltkonsonanter eller stumme lyder.
*Blant 1000 norske og svenske barn som knekt lesekoden ved hjelp av Poio er gjennomsnittstiden, uavhengig av alder, 7 timer. 212 av disse barna er 4-6 år, og bruker i gjennomsnitt 8,7 timer. (Tallene er samlet i perioden 9. mars - 20. august 2018).
Videre lesning:
Pedagogikken i lesespillet Poio
Kraften i å tro at du kan forbedre deg. TEDtalk med Carol Dweck om “growth mindset”-metoden.
Frykten for å feile - hvordan gi barna et positivt læringssyn? Med spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.
Hvorfor er lek viktig for effektiv læring? Med pedagog og psykolog Alf Kristian Kåring.
Lekens betydning for barn. Artikkel av pedagog Hans Holter Solhjell.
DIY: Bokstavspill on-the-go
Dette søte, lille spillet kan holde barna opptatt hvor som helst! Samtidig får de litt enkel bokstavrepetisjon. Perfekt for bilturer, venteværelser, og å ta med seg på skolen eller i barnehagen!
Enten kan du la barna leke fritt med spillet, alene eller sammen med andre, eller du kan følge noen av våre idéer nedenunder.
Tips til hvordan spillet kan spilles:
Lett: Matche farge og bokstav
Hvis barnet ikke kan bokstaver enda er dette en fin måte å begynne på. Barna må fiske etter farge, men vil også kunne begynne å kjenne igjen bokstavformen.
Hvordan lage spillet: Lag kun vokalene - fler av hver, men hver vokal i samme farge (f.eks: alle "a" i rosa). Lag en fiskestang til hver vokal med matchende farger. Du kan for eksempel bruke fargene til hver av leslingene i Poio, så kan barna være sin favoritt-lesling!Medium: Gjette bokstavlyd
For hver bokstav som fiskes opp må barnet gjette bokstavlyden. Hvis man vil kan man sette poeng for hver riktig gjetning, og prøve å sette nye rekorder.
Hvordan lage spillet: Lag hele alfabetet i felt/kartong.Litt vanskelig: Sette sammen ord
Fisk bokstaver som kan settes sammen til korte ord. Barna kan spille alene, samarbeide med hverandre, eller konkurrere.
Hvordan lage spillet: Lag hele alfabetet i felt/kartong.
Instruksjoner:
Hva du trenger:
- Filt eller kartong i forskjellige farger
- Lim
- Binders
- En liten boks
- Ispinner
- Hyssing
- Magnet
Klipp ut to like bokstavformer i filt eller kartong.
Påfør lim på en bokstav og fest bindersen. Sett på den andre bokstaven (slik at bindersen havner i midten).
Knyt hyssing på den ene enden av en ispinne og fest med lim.
Knyt og lim fast magneten i andre enden av hyssingen.
Repeter dette til du har så mange bokstaver og fiskestenger som ønskelig og spill i vei!
3 tips: Slik kan du gjøre barnets skjermtid til et nyttig verktøy før skolestart
Diskusjoner om skjermtid er noe mange småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i. Men bruker man barnas engasjement for digitale spill på en smart måte er sjansen stor for at det kan bidra til å hjelpe dem litt i gang før skolestart - uten at man dytter læringen på dem.
Barn lærer bedre av de tingene de synes er gøy fordi fokus og motivasjonen forbedres. Digitale spill er noe mange barn interesserer seg for, og kan derfor med fordel brukes som verktøy for læringen og som lekser. Da løser man kanskje samtidig konflikten om skjermtid ved å møtes på halvveien - barna får gjøre noe de synes er gøy, samtidig som man selv vet at de gjør noe nyttig.
Som forelder er det likevel ofte en utfordring å vite hvordan man utnytter skjermtiden på best mulig måte, og hvor man setter grenser. Derfor har vi samlet tre tips som kan gjøre prosessen litt enklere.
“Det er ikke hvor mye tid man bruker foran skjermene som er viktig, men kvaliteten på opplevelsene og hvilken rolle de spiller i livene våre" sier psykolog og pedagog Alf Kristian Kåring.
3 tips om barn og skjermtid:
Finn godt og lærerikt innhold
Det flotte med nettbrett er naturligvis at de kan taes med hvor som helst - i bilen, på toget, på flyet, og så videre. Med riktig innhold kan denne tiden bli både lærerik og underholdende for barna!
I dag finnes det et hav av apper og spill tilgjengelig. Bruk litt tid på å finne kvalitetsspill som er lærerike, og som vil gi barnet en positiv opplevelse.
Selv om det for oss voksne som regel er viktigst med læringen, er det like viktig å tenke på barnets interesser og hva som engasjerer barnet for at de faktisk skal ville bruke det. Hvis ikke er man like langt. Derfor kan det være greit å teste ut forskjellige spill og apper.
Statped har mange gode tips, og har anbefalt Poio som en nyttig app for barna. Lær-å-lese appen er spesielt fin for barn som snart skal lære å lese, eller som nettopp har begynt. Med Poio kan barna få en leken og utforskende introduksjon til bokstaver før de setter i gang for fullt når de begynner på skolen.
Les om tipsene fra Statped her.
Vær engasjert
Til tross for at det er viktig at barnet får utforske og finne ut av ting på egenhånd i spillene de bruker kan man med stor fordel gjøre aktivitetene mer sosiale. Når man prater om det man holder på med, blir læringen også mer effektiv.
"Det er viktig å engasjere seg i det barna synes er gøy, Sitt gjerne sammen med dem mens de spiller for å gjøre det til en sosial aktivitet der man prater sammen om det barna holder på med", sier Alf Kristian.
Spør for eksempel om hvor langt de har kommet, hva de har lært, hva de liker ved spillet, og så videre. Med lesespillet Poio får du som forelder rapporter på email som både forteller deg hva barnet øver på, og tips til hva du kan spørre om for å få i gang samtalen.
Sett regler
Selv om det ikke finnes noe klart svar på nøyaktig hvor lang tid barn bør bruke foran skjermen er det viktig å sette grenser og innøve gode vaner.
Sett egne regler for hvor lang tid per dag ditt barn kan bruke foran skjermen og vær konsekvent. Få inn gode rutiner, som at nettbrettet eller telefonen skal legges bort når man spiser. Pass på at skjermen slås av de to siste timene før leggetid, for at barnet skal få en god natts søvn.
Det er selvfølgelig også viktig å være nøye med hva barnet har tilgang til. Man bør man derfor sette opp barnevennlige innstillinger på nettbrettet, telefonen eller datamaskinen som barnet bruker. Barnevakten.no gir gode tips til dette her.