3 Høstferietips: Supre aktiviteter for foreldre og barn i "leseferien"!

Sverige har døpt om høstferien til “leseferien”, og hele fem millioner bevilges årlig til lesefremmende tiltak, blant annet i bibliotekene for svenske skoleelever. Dette er et fantastisk tiltak, og vi vil være med på å gi lesing litt ekstra oppmerksomhet i høstferien. Spesielt viktig er det for førsteklassebarna, som nettopp begynt med leseopplæring.

– Ettersom man må lese kontinuerlig for å få opp flyten mener jeg det er viktig at man fortsetter å lese også i ferien, sier spesialpedagog Anna Wassenius.

Hun pleier å anbefale foreldre å lese sammen med, eller for, barna.
– Hovedsaken er at de leser og barna får møte skriftspråket selv på fritiden, og opprettholder rutinen rundt lesing som man ellers har i skolen.

Det finnes også mange andre og kreative aktiviteter dere kan gjøre sammen og som passer perfekt for ferien - enten dere er på reisefot eller ikke.
Her er tre supre tips som underholder barna, samtidig som de får repetere bokstaver, lyder og å sette de sammen til ord!

1. Lesespillet Poio

Poio er anbefalt av Statped som nyttige apper for barn. Skal dere sitte i bilen, på toget eller flyet en stund? Da er lesespillet Poio en utmerket måte å la barna more seg på, samtidig som de får effektiv trening på bokstaver, lyder og ord. Med Poio knekker flere barn lesekoden hver eneste dag, mens de knapt merker at de trener. Kanskje gjør barnet ditt det i baksetet av bilen!

VINNER_5M_.jpg
IMG_3467.png

2. DIY memory-spill med bokstaver

Dette spillet er superenkelt å lage sammen med barna, og kan tas med hvor som helst! Dessuten kan man lage det etter barnets ferdighetsnivå, med store eller små bokstaver, eller begge deler - og matche de store med de små, slik vi har gjort i videoen.

Ekstra tips: Lag små kort for en pocket-versjon!

3. Alfabetjakt

La deg inspirere avAnna Wassenius sin alfabetjakt! Lag ditt eget eller print ut hennes mal (det kan være greit å bruke en penn til å bytte ut de tre svenske bokstavene med norske)
Superfint p ta med seg hvor som helst - som for eksempel i bilen. La barna lete etter ord rundt seg som starter på hver bokstav og se hvor mange de kan klare å finne!
Last ned utskriftsversjon her.

Alfabetsbiljakten.jpg

3 redsler om skjermtid for barn - og hvorfor de ikke stemmer

I omtrent 15 år har Sara DeWitt jobbet med teknologi og media for barn. Hun utfordrer hvordan vi tenker på barnas bruk av mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner.  

Sara mener at vi, som et samfunn, går glipp av store mulighet på grunn av frykt og skepsis rundt teknologiske verktøy.  
I sitt TED-foredrag tar hun tak i tre typiske redsler blant foreldre, og oppfordrer oss til å flytte fokuset til mulighetene som finnes i hver av dem.

(Teksten fortsetter under videoen)




Redsel 1: “Skjermer er passive, de holder barna vekk fra fysisk aktivitet”

Noen spill kan faktisk inspirere barna til mer fysisk aktivitet, og også tilby læring.
Som eksempel trekker Sara frem et digitalt spill hvor barna etterlikner forskjellige dyr. Ved hjelp av teknologien vi har i dag kan barna samhandle med spillet, og fordi det også interesserer dem tar de både bevegelsene og kunnskapen med seg videre ut på lekeplassen.


Redsel 2: “Å Spille spill på skjermen er bortkastet tid. Det kommer til å distrahere barna fra skolen”

Spill engasjerer barna og kan derfor hjelpe dem å lære mer effektivt. Samtidig har vi i dag muligheten til å skape spill som lærer av hvordan barna bruker det - hva de får til og ikke får til. Dermed kan digitale spill fortelle oss mer om hvert barns kognitive læring enn standardiserte skoletester kan.

– Hva hvis spill kunne redusere tiden på prøver i klasserommet? Hva hvis de kunne redusere engstelighet rundt prøver? Spør Sara, og forteller at denne typen teknologi kan hjelpe lærerne å bedre tilpasse den individuelle opplæringen til hvert enkelt barn.


Redsel 3: “Disse skjermene isolerer meg fra barnet mitt”

Barn elsker å snakke om det de gjør, men Sara påpeker hvor sjeldent hun ser foreldre som snakker med barna om det de gjør foran skjermen.

Med dagens teknologi er det mulig å finne spill som oppdaterer deg på hvor langt barnet har kommet i spillet, og til og med gi deg tips til hvordan du kan starte en samtale rundt det.

– Bare det å snakke med barna om deres mediebruk kan gi en fantastisk effekt, sier hun og får oss til å se for oss et scenario hvor barnet har fått spille litt mens du har laget mat. Plutselig får du en melding fra spillet, på din mobil, med informasjon om akkurat hvor langt barnet har kommet og tips til noe du kan spørre barnet ditt om. Plutselig har dere en spennende og morsom samtale rundt middagsbordet.

_MG_2971.jpg

Dette er bare noe av de mange mulighetene teknologien i dag gir oss.
Saras konklusjon er at i stedet for å benekte at barna våre lever i den samme digitale hverdagen som oss, må vi må lete etter mulighetene de digitale verktøyene kan gi, og lære barna våre å bruke de på riktig måte.

– Hva hvis vi begynner å sette høyere forventninger til digitale medier? Hva hvis vi begynner å prate med barna regelmessig om innholdet på disse skjermene? Hva hvis vi begynner å se etter de positive innvirkningene som denne teknologien kan ha i våre barns liv? Da kan potensialet disse verktøyene ha, bli virkelighet, avslutter hun foredraget sitt med.  


Les også:


Lesing er for alle, uansett forutsetninger!

Hils på Max!

Max er en aktiv og glad gutt på 11 år. Han ble født med Downs syndrom og to kompliserte hjertefeil, som gjorde at hverdagen til familien har blitt litt annerledes enn mange andres.
Det betyr også at Max iblant trenger litt ekstra tid på å lære seg visse ting.

Max hadde begynt å lese litt fra før av, men for et par uker siden begynte han og mamma Anna å spille Poio sammen. Her viser de hvordan det har gått, og det er fantastisk å se Max så begeistret at han helst ikke vil legge det fra seg.

På bloggen, ettnyttliv.com, forteller Anna om deres erfaring med Poio så langt:

“Vi kan verkligen rekommendera detta, väldigt pedagogiska och bra med att alla bokstäver ljudas och allt repeteras och sägs flera gånger och så är det varierat innehåll hela tiden och riktigt söta och mysiga figurer och miljöer.”

Etter at Max ble født i 2007 laget Anna en blogg hvor hun og Max deler øyeblikk og historier fra livet med omverden. Familien forteller om hvordan det er å leve med ett liv litt ulikt fra andres, om hvilke utfordringer, lærdommer og gleder de får oppleve.
”Vi synes at det er bra å vise at ALLE ER ULIKE her i verden, og at ALLE er LIKE mye VERDT, og uff så trist om vi alle hadde vært støpt i samme form. Vi forsøker å se mulighetene og ikke begrensningene,” skriver Anna.

Vi kan ikke annet enn å bli inspirert av dette!

Følg med på Max og Anna her:
Instagram: @maxmedfamilj
Youtube: Max liv
Blogg: Ett nytt liv

DIY: Memoryspill med bokstaver

Memory behøver ikke å handle om å lete etter bildepar. Det kan også brukes til å øve på bokstaver! Avhengig av hva ditt barn trenger å trene på kan du lage spillet med store eller små bokstaver, eller begge deler - og matche de store med de små slik vi har gjort i denne videoen.

Enkelt og raskt å lage, morsomt og lærerikt å spille!

Tips: Ved å lage små kort får du en pocket-versjon som barna kan ha med seg overalt!

Lesespillet som hjelper førskolebarn å knekke lesekoden på under 10 timer

Èn av seks norske 15-åringer kan ikke lese skikkelig, fortalte daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland til Bok365 i 2016, og påpekte at dette er bekymringsfullt.
Poio har siden noen år tilbake jobbet intensivt med å finne en løsning som tidlig og effektivt hjelper barn å lære seg å lese, uten at mengdetreningen blir strevsom. Nå har vi endelig kunnet se på tall som viser om lesespillet fungerer som vi hadde håpet, og resultatet er oppsiktsvekkende.

_MG_2469.jpg

Knekker lesekoden på under 10 timer
Siden Poio ble lansert i fjor har allerede over 45 000 norske og svenske barnefamilier lastet det ned, og nå knekker flere barn lesekoden med lesespillet hver eneste dag.

Det viser seg at førskolebarn i aldrene 4-6 år som knekker lesekoden med Poio bruker i snitt under ti timer på det* - noe de tradisjonelt sett bruker måneder på når de begynner på skolen.

Psykolog og pedagog Alf Kristian Kåring mener at den effektive læringen oppstår fordi man får barna ivrige på å finne ut av ting og knekke egne koder.

– Ved å først sørge for at barnet har det bra, og så tilby en læringsopplevelse, vil barnet sitte igjen med materiale og opplevelser som kan anvendes mye mer fleksibelt enn ved eksempelvis tidkrevende pugging. Det handler ikke om repetisjonen direkte, men retensjon og evnen til gjenkalling, forteller han.

Skjermbilde 2018-06-21 kl. 15.30.55.png
IMG_3483.png

Tilnærmingen som fungerer - uansett forutsetninger
Det vil bestandig være ulikt fra barn til barn hvor lang tid det tar å lære å lese, uansett metode. Men det mest sensasjonelle med lesespillet Poio er at det får barna til å ønske å øve, på eget initiativ, fordi læringen tilpasses dem - ikke omvendt. Spillet mater barna med mengdetrening hvor de lærer bokstaver, lyder og ord. Men i Poios univers motiveres de samtidig av å få gjøre det de selv har lyst til: Utforske gjennom fri lek.

– Det varmer hjertet å vite at vi klarer å skape såpass stort engasjement at barn ønsker å lære såpass intenst og effektivt, sier gründer av Poio og pedagog Daniel Senn.

Utviklingen av Poio startet med én grunnleggende tanke: At ingen barn skal slite med å knekke lesekoden, uansett forutsetninger.

– Når vi ser at barn i gjennomsnitt knekker lesekoden på så kort tid som under ti timer, kan vi stolt konstatere at vi har skapt et effektivt verktøy som bidrar til å forenkle læringsprosessen, sier Maria Hansson, Country Manager for Poio i Sverige.

Bygge selvtillit
Fordi lesespillet aldri gir barna beskjed om at de har gjort noe feil, men heller oppfordrer dem til å prøve på nytt, bygges selvtillit og pågangsmot til å fortsette å øve. Dette er en metode som kalles “growth mindset”. Mye forskning har blitt gjort på dette feltet i senere tid og viser at metoden har stor innvirkning på barna og effektiviteten av læringen.

–  Å mestre noe så viktig som lesing tidlig gjør noe med selvfølelsen og skaper positive ringvirkninger for resten av livet, forteller Daniel Senn.

_MG_3404-2.jpg

Hva vil det si å “knekke lesekoden”?
Begrepet “knekke lesekoden” handler om å sette sammen bokstaverlyder til ord. I den tidlige lesefasen betyr det at barna knekker lesekoden når de forstår sammenhengen mellom de skrevne bokstavene og deres lyd - og klarer å sette sammen lydene til ord. Pedagoger beskriver dette som å lydere bokstavlyden sakte og deretter sette sammen lyden og lese ordet. I den fasen er det vanlig å fokusere på de lydrette ordene først. Når barna forstår prinsippet har de knekt lesekoden. De har da gode forutsetninger for å lære seg mer varierte ord med sammensatte lyder, dobbeltkonsonanter eller stumme lyder.


*Blant 1000 norske og svenske barn som knekt lesekoden ved hjelp av Poio er gjennomsnittstiden, uavhengig av alder, 7 timer. 212 av disse barna er 4-6 år, og bruker i gjennomsnitt 8,7 timer. (Tallene er samlet i perioden 9. mars - 20. august 2018).


Videre lesning:

Pedagogikken i lesespillet Poio

Kraften i å tro at du kan forbedre deg. TEDtalk med Carol Dweck om “growth mindset”-metoden.

Frykten for å feile - hvordan gi barna et positivt læringssyn? Med spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.

Hvorfor er lek viktig for effektiv læring? Med pedagog og psykolog Alf Kristian Kåring.

Lekens betydning for barn. Artikkel av pedagog Hans Holter Solhjell.


DIY: Bokstavspill on-the-go

Dette søte, lille spillet kan holde barna opptatt hvor som helst! Samtidig får de litt enkel bokstavrepetisjon. Perfekt for bilturer, venteværelser, og å ta med seg på skolen eller i barnehagen!

Enten kan du la barna leke fritt med spillet, alene eller sammen med andre, eller du kan følge noen av våre idéer nedenunder.

Tips til hvordan spillet kan spilles:

  1. Lett: Matche farge og bokstav
    Hvis barnet ikke kan bokstaver enda er dette en fin måte å begynne på. Barna må fiske etter farge, men vil også kunne begynne å kjenne igjen bokstavformen.
    Hvordan lage spillet: Lag kun vokalene - fler av hver, men hver vokal i samme farge (f.eks: alle "a" i rosa). Lag en fiskestang til hver vokal med matchende farger. Du kan for eksempel bruke fargene til hver av leslingene i Poio, så kan barna være sin favoritt-lesling!

  2. Medium: Gjette bokstavlyd
    For hver bokstav som fiskes opp må barnet gjette bokstavlyden. Hvis man vil kan man sette poeng for hver riktig gjetning, og prøve å sette nye rekorder.
    Hvordan lage spillet: Lag hele alfabetet i felt/kartong.

  3. Litt vanskelig: Sette sammen ord
    Fisk bokstaver som kan settes sammen til korte ord. Barna kan spille alene, samarbeide med hverandre, eller konkurrere.
    Hvordan lage spillet: Lag hele alfabetet i felt/kartong.
     

Instruksjoner:

Hva du trenger:
- Filt eller kartong i forskjellige farger
- Lim
- Binders
- En liten boks
- Ispinner
- Hyssing
- Magnet

  1. Klipp ut to like bokstavformer i filt eller kartong. 
  2. Påfør lim på en bokstav og fest bindersen. Sett på den andre bokstaven (slik at bindersen havner i midten).
  3. Knyt hyssing på den ene enden av en ispinne og fest med lim.
  4. Knyt og lim fast magneten i andre enden av hyssingen.
  5. Repeter dette til du har så mange bokstaver og fiskestenger som ønskelig og spill i vei!

3 tips: Slik kan du gjøre barnets skjermtid til et nyttig verktøy før skolestart

Diskusjoner om skjermtid er noe mange småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i. Men bruker man barnas engasjement for digitale spill på en smart måte er sjansen stor for at det kan bidra til å hjelpe dem litt i gang før skolestart - uten at man dytter læringen på dem.

_MG_3571.jpg

Barn lærer bedre av de tingene de synes er gøy fordi fokus og motivasjonen forbedres. Digitale spill er noe mange barn interesserer seg for, og kan derfor med fordel brukes som verktøy for læringen og som lekser. Da løser man kanskje samtidig konflikten om skjermtid ved å møtes på halvveien - barna får gjøre noe de synes er gøy, samtidig som man selv vet at de gjør noe nyttig.

Som forelder er det likevel ofte en utfordring å vite hvordan man utnytter skjermtiden på best mulig måte, og hvor man setter grenser. Derfor har vi samlet tre tips som kan gjøre prosessen litt enklere.

“Det er ikke hvor mye tid man bruker foran skjermene som er viktig, men kvaliteten på opplevelsene og hvilken rolle de spiller i livene våre" sier psykolog og pedagog Alf Kristian Kåring.


3 tips om barn og skjermtid:

  1. Finn godt og lærerikt innhold
    Det flotte med nettbrett er naturligvis at de kan taes med hvor som helst - i bilen, på toget, på flyet, og så videre. Med riktig innhold kan denne tiden bli både lærerik og underholdende for barna!

    I dag finnes det et hav av apper og spill tilgjengelig. Bruk litt tid på å finne kvalitetsspill som er lærerike, og som vil gi barnet en positiv opplevelse.
    Selv om det for oss voksne som regel er viktigst med læringen, er det like viktig å tenke på barnets interesser og hva som engasjerer barnet for at de faktisk skal ville bruke det. Hvis ikke er man like langt. Derfor kan det være greit å teste ut forskjellige spill og apper.

    Statped har mange gode tips, og har anbefalt Poio som en nyttig app for barna. Lær-å-lese appen er spesielt fin for barn som snart skal lære å lese, eller som nettopp har begynt. Med Poio kan barna få en leken og utforskende introduksjon til bokstaver før de setter i gang for fullt når de begynner på skolen.
    Les om tipsene fra Statped her.
     

  2. Vær engasjert
    Til tross for at det er viktig at barnet får utforske og finne ut av ting på egenhånd i spillene de bruker kan man med stor fordel gjøre aktivitetene mer sosiale. Når man prater om det man holder på med, blir læringen også mer effektiv.

    "Det er viktig å engasjere seg i det barna synes er gøy, Sitt gjerne sammen med dem mens de spiller for å gjøre det til en sosial aktivitet der man prater sammen om det barna holder på med", sier Alf Kristian.

    Spør for eksempel om hvor langt de har kommet, hva de har lært, hva de liker ved spillet, og så videre. Med lesespillet Poio får du som forelder rapporter på email som både forteller deg hva barnet øver på, og tips til hva du kan spørre om for å få i gang samtalen.
     

  3. Sett regler
    Selv om det ikke finnes noe klart svar på nøyaktig hvor lang tid barn bør bruke foran skjermen er det viktig å sette grenser og innøve gode vaner.

    Sett egne regler for hvor lang tid per dag ditt barn kan bruke foran skjermen og vær konsekvent. Få inn gode rutiner, som at nettbrettet eller telefonen skal legges bort når man spiser. Pass på at skjermen slås av de to siste timene før leggetid, for at barnet skal få en god natts søvn.

    Det er selvfølgelig også viktig å være nøye med hva barnet har tilgang til. Man bør man derfor sette opp barnevennlige innstillinger på nettbrettet, telefonen eller datamaskinen som barnet bruker. Barnevakten.no gir gode tips til dette her.


3 tips fra pedagogen: Slik forbereder du barna til skolestart i sommer

Sommerferien begynner å nærme seg, og det betyr at det går fort mot tiden da mange barn skal begynne på et helt nytt kapittel i livet. Noen gleder seg veldig til skolestart, andre gruer seg og synes det er skummelt. Alle barn er forskjellige, og det kan være vanskelig som forelder å vite hvordan man skal forberede dem på best mulig måte. Derfor har vi snakket med spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje for å få noen tips.

_MG_2316.jpg

Tips 1: Fokuser på de sosiale ferdigheter først

Det er ikke forventet at barnet skal kunne skrive, lese eller regne når de starter på skolen. Selvfølgelig er det helt i orden om man ønsker å starte med litt lesetrening som kan gjøre at læringen på skolen blir litt mindre utfordrende, men Ingrid tipser om at det viktigste likevel er å fokusere på de sosiale ferdighetene.

«Sosiale ferdigheter kan det være greit å snakke litt om og trene på. Å kunne kle på seg selv, gå på do alene, stå i kø, og vente på tur, gjør overgangen fra barnehage til skole mye enklere.»

 

Tips 2: Kommunikasjon og forståelse er nøkkelen

Enten barnet gleder eller gruer seg til å begynne på skolen er god kommunikasjon nøkkelen. Men det er ikke nødvendigvis enkelt å vite hvordan man skaper riktige samtaler rundt temaet, i hvert fall ikke hvis barnet gruer seg. Ingrid råder oss til å bruke empatisk kommunikasjon som metode.

«Da jeg jobbet som kursholder i Røde Kors for noen år tilbake, lærte jeg et samtaleverktøy som kalles empatisk kommunikasjon. Det kan også hjelpe oss foreldre med å få følgende tankesett: "Hvis jeg var deg, hvordan ville jeg hatt det?»,» forteller hun.

Empatisk kommunikasjon går ut på å lytte til barnet når hun eller han forteller om det å grue seg til skolen, uten å avbryte med trøst eller egne tanker. Deretter kan du stille spørsmål for å komme dypere inn på hva barnet føler eller tenker. Når barnet til slutt har fått «tømt» seg, kan du spørre «Vil du høre hva jeg tenker om det du har fortalt om?», og komme med positive innspill og refleksjoner til det som bekymrer barnet.  

Her forklarer Ingrid mer om hva empatisk kommunikasjon går ut på.

Spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.

Spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.

 Tips 3: Engasjer deg i barnets nye hverdag

Til slutt vil Ingrid understreke at det er viktig at barnet opplever foreldrene som engasjerte og nysgjerrige på hans eller hennes nye status som elev.

«Man må ikke glemme at overgangen fra barnehage kan oppleves som brå for de minste. Det er færre voksne per elev enn barna er vant til, og mindre informasjon på individnivå. Derfor er det viktig at foreldrene setter seg inn i skolehverdagen og ukeplanen, slik at barna får en større trygghet i sin nye hverdag,» avslutter Ingrid.


Slik gjorde mamma Dolores og Bibbi (6) lesetreningen til kvalitetstid

Tobarnsmor Dolores vet, som de fleste andre foreldre, at leseopplæringen ikke alltid er enkel, hverken for barna eller foreldrene. Men sammen med sin 6-årige datter, Bibbi, har de funnet måten å gjøre puggingen om til en koselig aktivitet sammen.

Bibbi er et av de første barna som har lært å lese med den svenske versjonen av lesespillet Poio. I dag får hun en overraskelse.

"Når man holder på med lesetreningen kan det ofte oppstå frustrasjon for barna, selvfølgelig, men også for de voksne. Iblant hjelper man kanskje til litt for mye, siden man så gjerne vil at de skal forstå. Som forelder er det ikke alltid man føler at man strekker til heller," forteller Dolores.

Hjelpen fant de i lesespillet Poio. De har brukt Poio hjemme i snart to måneder, allerede før Bibbis skolestart til høsten. Selv om det er Bibbi som spiller pleier Dolores å sitte sammen med henne, og titte og lytte til at datteren forteller om hva hun gjør i spillet. Og i stedet for at lesetreningen er et frustrasjonsmoment har det blitt til fine stunder sammen. Kvalitetstid for mor og datter, til og med.

"Bibbi synes det er kjempegøy å lære å lese med Poio. I steden for at jeg må mase om at vi må øve, tar Poio noe av ansvaret bort fra meg. Siden det er et spill drar det henne hele tiden videre, slik at jeg heller kan ta del i leken med henne. Det er jo virkelig den store fordelen med Poio! Og når jeg har mye å gjøre i hjemmet kan jeg gi henne Poio, så kan jeg høre hva hun holder på med mens jeg gjør mitt, og på den måten fortsatt ta del."

Ved å kunne ta del i lesereisen på denne måten har det blitt lettere for Dolores å følge med på datterens utvikling. Hun kan forstå hvor Bibbi har vanskeligheter, hva som interesserer henne, og hvor hennes lyst til å lære ligger.

Da de først skulle begynne å bruke Poio trodde ikke Dolores det ville vekke slik lyst hos Bibbi.

"Jeg var kanskje redd for at det skulle være et litt kjedelig spill, som mange andre, men tvert om! Det vekket leselysten hos Bibbi med en gang. Det gikk mye fortere enn jeg hadde trodd. Hun har fått en helt annen interesse og nysgjerrighet for lesing, og prøver å kjenne igjen ord og bokstaver rundt seg hele tiden."

Mens mor har fulgt Bibbi på lesereisen har hun observert datteren gå fra å "bare spille et spill" til å få aha-opplevelsen når hun plutselig har lært seg å lese et ord.

"Barna synes jo det er gøy å spille spill. Med Poio så vet man hva de gjør foran skjermen, og man vet at de lærer noe bra."

Dolores avslutter med å fortelle at hun absolutt anbefaler spillet til andre foreldre.
"Det er virkelig et genialt produkt! Det gir deg nøkkelen til leseverdenen på en leken måte. Så verdifullt!”

_MG_3632.jpg