Raskere bokstavlæring er god opplæring, også for elever som strever

I Poio bruker vi utprøvd forskningsteorier i utviklingen av lesespillet. I lesespillet Poio introduserer vi bokstaver og fonologisk bevissthet i parallell inspirert av den hermeneutiske modellen som Lesesenteret promoterer.

Som Kjersti Lundetræ (førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger) og Kristin Sunde
(doktorgradsstudent ved Universitetet i Stavanger) fra Lesesenteret sier til Forskning.no:
"Med «rask bokstavprogresjon» slik vi formidler det fra Lesesenteret, foreslår vi å introdusere to bokstaver i uka, og gjerne på forskjellige dager. Og for å legge helt bort ideen om at det handler om å skynde seg gjennom alfabetet, må vi understreke: Målet er fortsatt at alle elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første klasse."

IMG_3458.png

Hvorfor er rask bokstavlæring bra læring?

Lundetræ og Sunde forklarer det slik til Forskning.no:

"Hvis vi ser for oss en langsom progresjon, med en bokstav i uka, får elevene hele skoleåret på å repetere de bokstavene de lærer først, som I, S og E, mens de bare får noen få uker på å lære de mindre høyfrekvente bokstavene som introduseres om våren. Derfor kan en raskere bokstavprogresjon være positivt også for elevene som trenger tid på å lære bokstavene. De får mange møter med alle bokstavene i løpet av det første skoleåret, gjennom variert arbeid med språkleker, bokstaver, lesing og skriving.

Læreren på sin side vil få tidligere oversikt over hvilke elever som strever, og hva de strever med, med en raskere bokstavprogresjon. Med en langsom progresjon vil det være vanskeligere å vite om Pia sliter med å lese fordi hun ikke har lært alle bokstavene ennå, eller om det ligger en vanske til grunn.

Dette vil man først kunne avdekke når Pia har fått muligheten til å lære alle bokstavene, men fortsatt ikke får til lesinga. Da kan mye verdifull tid ha gått tapt. I et klasserom med raskere progresjon vil man få bedre oversikt over Pias bokstav- og tidlige leseutvikling. Det gjør det mulig å gi henne tilrettelagt opplæring lenge før utgangen av første skoleår."

IMG_3466.png

Tilpasset opplæring og kontinuerlig forskning forblir løsningen på utfordringen om å knekke lesekoden. Les hele saken på Forskning.no!

Hvordan knekke lesekoden?

For meg har det alltid vært viktig å følge barn sin utvikling, og spille på deres styrker for å lære dem noe nytt.

Det er nettopp det om hvordan knekke lesekoden høyrepolitiker Kristine Vinje skriver om på sin blogg. Hun besøkte oss i Poio for å lære om hvordan lesespillet fungerer og hvordan bruke teknologi på måter som forsterker samfunnet.

Poio sitt mål er at ingen skal slite med å knekke lesekoden innen 2020!

Daniel_profilbilde2.jpg

Som Vinje skriver: 
"Det å knekke lesekoden er ikke bare inngangen til å lære å lese, det er også en forutsetning for all læring. Dessverre er det mange som sliter med nettopp det, og derfor går Høyre til valg på forsterket innsats tidlig i skoleløpet. Gjennom nasjonale minstemål for skoleresultater, plikt til intensivopplæring, mer spesialiserte lærere, spesialpedagoger på alle barneskoler og en rekke andre tiltak vil Høyre sørge for at færre barn går ut av skolen uten å kunne lese og skrive, slik at flere fullfører videregående."

- Daniel Senn, Gründer av Poio

Førsteklassene i Halden lærer å lese ved hjelp av lesespillet Poio!

Alle skoler i Halden bruker nå lesespillet Poio til leseundervisning i førsteklasse. Halden er første sted i Norge hvor dette gjøres.

Øyvind Stokseth, prosjektleder for digitalisering i Halden kommune, sier interessen for spillet er veldig stor og det er moro å se.

De er motiverte, og det blir flere muligheter til å lære for dem som kanskje synes bok-metoden er vanskelig, forklarer Ine Berit Mjølnerød, lærer på Os skole i Halden.

Noe av det fine med Poio er at barna kan jobbe i sitt tempo og bli kjent med bokstaver og ordlyder i en leken verden.

Halden har et samarbeid med Høgskolen i Østfold hvor det skal gjøre forskning på om elevene lærer å lese fortere med digitalt spill eller med tradisjonell undervisning.

Se innslaget på NRK Nyheter ved å klikke her. 

Ulrik spiller Poio på skolen.

Ulrik spiller Poio på skolen.

NRK-bilde2.png
Ine Berit Mjølnerød er spent på hvordan Poio påvirker læringen.

Ine Berit Mjølnerød er spent på hvordan Poio påvirker læringen.

VG: Dette spillet skal hjelpe barn å knekke lesekoden

Lesespillet Poio lar barna lære bokstaver, ord og setninger gjennom lek og eksperimentering. Etter hvert som barnet forstår sammenhengen mellom bokstavene og ordene, blir leseoppgavene mer utfordrende. Til slutt skal barnet kunne lese en eventyrbok med 300 ord på egenhånd.

Gründer Daniel Senn har satt seg et ambisiøst mål. Innen 2020 skal ingen barn i Norge slite med å lære seg å lese.

Bakgrunnen til lesespillet Poio er at Daniel ønsket å finne et mengdetreningsverktøy til sønnene sine, men fant ikke noen motiverende norske produkter for lesing. Daniel bestemte seg da for å lage det selv! Han mener det er mulig å gjøre lesetreningen mye mer intensiv, ved å skape en positiv og morsom læringsopplevelse, der rask progresjon og mengdetrening er nøkkelen til mestring.

– Det vi ser er at mange av barna som sliter med å lære seg å lese, først og fremst sliter med motivasjon. Poio er bygget opp så det skal skape mestringsfølelse og leseglede, noe jeg tror har stor effekt. På den måten knekker barna lesekoden raskere, og assosierer lesing med noe positivt, snarere enn noe de er nødt til å lære seg, sier Senn.

En av dem som har latt seg imponere av lesespillet Poio er Mette Falnæs fra Stavanger, mamma til tvillingene Alva og Even (8), og Ask (14). Mens Alva tidlig fattet interesse for bokstaver og ord har Even kviet seg for å ta i en bok, og lesetreningen har vært et ork.

– Even knakk lesekoden på veldig kort tid, etter at han begynte å spille Poio. Det er åpenbart at dette er mye mer lystbetont for ham enn å lese en bok. Som mamma er det ganske fantastisk å se at han plutselig synes lesing er en kjekk opplevelse, sier Falnæs.

1ec9c5c3-e0cc-47ef-a683-72c275df4651.jpeg

Margareth Sandvik, professor ved institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forteller at apper kan være gode læringsarenaer for språk hos barn. Hun har selv testet Poio, og er imponert.

– Poio er en veldig grundig, gjennomtenkt og omfattende app. Det er tydelig at det ligger mye jobb bak den, og både den pedagogiske planen og grafikken og animasjonene er grundige. De har klart å fange barnets interesse ved at de kastes rett ut i noe de ikke forstår, og må finne ut av oppdragene underveis. På den måten blir nysgjerrigheten og drivkraften holdt ved like hele veien, sier Sandvik.


Les hele teksten hos VG: https://www.vg.no/annonsorinnhold/poio/dette-spillet-skal-hjelpe-barn-a-knekke-lesekoden/a/mq4O4/

7b24aae2-0d77-4e65-9802-855ceba45b32.jpeg

Lesespillet Poio på God Morgen Norge!

Margareth Sandvik, professor ved institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forteller at apper kan være gode læringsarenaer for språk hos barn. Hun har selv testet Poio, og er imponert.

– Poio er en veldig grundig, gjennomtenkt og omfattende app. Det er tydelig at det ligger mye jobb bak den, og både den pedagogiske planen og grafikken og animasjonene er grundige. De har klart å fange barnets interesse ved at de kastes rett ut i noe de ikke forstår, og må finne ut av oppdragene underveis. På den måten blir nysgjerrigheten og drivkraften holdt ved like hele veien, sier Sandvik.

I møte med Vår Staude forteller Daniel historien om hvorfor mengdetrening ble viktig for han, både som pappa og pedagog. Daniels yngste sønn ble født med hørselsvansker og han skjønte raskt at det ville være lurt å være proaktiv når det gjelder mengdetrening for å knekke lesekoden. Forskning viser at barn som sliter med læring har møtt på en negativ læringsspiral, og dette gjør at lesing blir et slit. Barna blir umotiverte, all snakk om lesing blir et mas, og det får negative assosiasjoner. I Poio er det derfor fokus på lek samtidig med læring for å motivere og oppmuntre til å fortsette og få mengdetreningen som er så viktig.

Poio er laget på barnas premisser fordi vi tar deres evner og kompetanse seriøst.

“App skal lære barna å lese på 30 dager” omtaler Vår Staude det som. Hvor lang tid det tar før barn knekker lesekoden er individuelt, men mengdetrening fordelt over lang tid er nøkkelelementer. Poio vekker nysgjerrigheten på lesing, gjør barna selvsikre, og lar dem øve på blant annet vokaler, konsonanter, ordlyder, staving, lesing, og koble riktig lyd til bokstaver og ord.

Se video og hele intervjuet på TV2.no: http://www.tv2.no/v/1208745/

Screen Shot 2017-10-27 at 11.55.33.png

Aftenposten: Overveldende bra app!

“Norsk app som får unger til å bruke timevis på å lese.”
Journalist Per Kristian Bjørkeng var helt overveldet over hvor mye sønnen hadde lært på en dag! 

Aftenposten-journalistene innleder omtalen av Poio ved å fortelle at de sjeldent trekker frem kun én app, det er jo så mange der ute, men Poio var for bra til å la være. I tillegg har de begge skolestartere nå i 2017 og det derfor var ekstra interessant med en lær å lese-app.

Screen Shot 2017-10-27 at 12.21.08.png

Per Kristian trekker frem at Poio ikke bare er god på læring, men også er et veldig bra spill. Lesespillet Poio er ikke en standard lærebok skvist inn i et digitalt format.


Last ned lesespillet Poio før skolestart!


“Jeg lot sønnen sitte å spille dette i 4-5 timer og med god samvittighet for en gangs skyld!” Per Kristian ble overveldet over hvor mye sønnen hans lærte på kort tid. Han synes det er overraskende at Poio tidlig presenterer konsonanter - og små bokstaver! Poio baserer seg på forskning som viser at barn har mye større læringskapasitet enn mange forventer og høy intensitet er å foretrekke over én ting om gangen. Barna får mengdetrening og en mestringsfølelse av å håndtere vanskelige oppgaver.

Per Kristian er overbevist og anbefaler varmt Poio!

PROMO_5 (2).jpg

Lesespillet Poio gikk til topps i App Store!

Han har programmert siden han var 11 år, og laget spill om kyniske popmanagere, mafiosos og tobakksbaroner.  Da Daniel Senn ikke fant et spill som kunne hjelpe den hørselshemmede sønnen med lesing, skapte seriegründeren likegodt sitt eget. Spillet Poio har fått en rakettstart.

Da sønnen ble født med dårlig hørsel, ble Daniel fortalt at det var mengdetrening som var nøkkelen til å holde følge med språkutviklingen til de som hører godt. Som tidligere spillgründer og fan av mattespillet Dragon Box var det naturlig for gründeren å gå til gaming-verdenen for å finne mulige hjelpemidler.  

– Da jeg begynte å lete etter et verktøy, ble jeg veldig overrasket over at jeg ikke fant noe, sier Senn i den seneste podcasten fra Shifter.

danielsennweb.jpg

Det siste året har han utviklet lesespillet Poio sammen med utvikler Johannes Stensen på StartupLab i Oslo. Der har teamet imponert så mye, at Founders Fund med Dragon Box-investor Rolf Assev har gått inn med en million kroner, tilsvarende ti prosent av selskapet. 

I spillet styrer barna de såkalte leslingene. Figurene spiser vokaler gjennom ulike verdener med promp og rap, og samler bokstaver som etter hvert blir til ord som samles i en bok. Spillet retter seg inn mot gruppa mellom fire og ni år, og det litt hårete målet er at de skal knekke lesekoden på 30 dager – med en spilletid på til sammen 24 timer.

– Jeg er ikke så opptatt av antall timer og dager. For her er hvert barn forskjellig. Men de testene vi har gjort gir gode resultater ved at barna motiveres til å trene over lang tid og knekker lesekoden, mens de har det gøy, sier Senn.

Og det er åpenbart at han har truffet en nerve. Spillet har regjert på toppen av App Store i sommer.

Les og hør resten av intervjuene her: https://shifter.no/podcast-lesespillet-smabarnsfar-daniel-senn-gikk-topps-pa-appstore/

Lesespillet Poio tar barnas digitale verden på alvor!

Lesespillet Poio tar barnas digitale verden på alvor!

De fleste barn i Norge vokser i dag opp med en helt annen digital forståelse enn for kun få år siden. Barna får tidlig leke med foreldrenes mobiler og nettbrett. Spill er en sentral del av deres hverdag. Til mange foreldres frustrasjon og bekymring. Lærere jeg har snakket med de siste to årene peker på den samme utfordringen. Fokuset og interessene til barna er hele tiden i utvikling. Dermed må også læringsverktøyene gjennomgå oppgraderinger.