Poio er best i test!

Familieklubben publiserte i går en test av ti forskjellige leseapper for barn. En gledens dag for Poio, som ble testens vinner med 10 av 10 poeng!

 Skjermdump fra lesespillet Poio.

Skjermdump fra lesespillet Poio.

I testen har de tatt utgangspunkt i leseapper for barn fra fire år og oppover, og en fem år gammel gutt har vært med å prøve dem.

I omtalen av Poio står det blant annet:

“Dette er 5-åringens favoritt-app. Han synes det er morsomt å følge leslingene som spiser ord på veien. Vi mener dette er den mest gjennomførte leseappen fordi den har kvalitet på de fleste områder. Med sitt spillunivers, sin fortelling, den grafiske utformingen og lydeffektene, rager appen høyt over de andre.”

Kriteriene Familieklubben har lagt vekt på i testen er læringsverdi, motivasjonsfaktor, brukervennlighet og egnethet for anbefalt målgruppe.

Se hele testen her: Test av 10 leseapper: Disse er best

 Utklipp fra Familieklubbens test av leseapper.

Utklipp fra Familieklubbens test av leseapper.

Store fremskritt med innovativt leseverktøy i skolen

Bare én måned etter at Grantomta Montessoriskola tok et innovativt, digitalt verktøy inn i undervisningen har barna gjort store fremskritt!

De er en av de aller første skolene i Sverige som har presentert lesespillet Poio for sine elever.
– Vi ser behovet for å supplementere den tradisjonelle undervisningen og gi større muligheter til å tilnærme seg lesingen på en leken måte. Både i og utenfor klasserommet. Og her tror vi at et innovativt verktøy som Poio fyller en viktig funksjon, sier spesiallærer Maria Björsell.

Vi undervurderer leken - hvor skadelig er det?

Moderne hjerneforskning viser at leken gir barn det meste av den kunnskapen de trenger, og er helt avgjørende for mange aspekter av menneskets utvikling. I dagens samfunn blir barns lek likevel kraftig undervurdert, mener professor Lars-Erik Berg.

annie-spratt-568704-unsplash (1).jpg

Lek, identitet og utvikling
Lars-Erik Berg er professor emeritus i sosialpsykologi ved høyskolen i Skövde og styremedlem i det svenske Lekfrämjandet IPA, som jobber for barns rett til lek. Han har i lang tid studert og skrevet om barns identitet og utvikling, og forteller at den hjelper oss å utvikle en hel rekke grunnleggende ferdigheter mens vi er barn, som vi ikke hadde klart oss uten.

– Leken gir det meste av den kunnskapen barnet trenger. Ved å leke bygger man blant annet opp hukommelsen, kreativiteten, og våre sosiale evner, og dermed også det meste av det vi kaller intelligens, forteller Lars-Erik.

I et debattinnlegg på det svenske Pedagogiska Magasinets nettside skriver han:

“Faktum er at hjerneforskning viser at opplæring innen både matematikk og svensk kan forbedres ved hjelp av musikk- og lekeaktiviteter. Noen grunnleggende fakta gir oss mye å tenke på. Hjernen er ikke et bankkontor med stengte, godt bevoktede dører, og separate rom. Den er et åpent kontorlandskap der aktiviteter er uforutsette, og der dører står åpne mot samfunnet. Hjernen er vårt sosiale organ, og i denne oppgaven har den gjennom evolusjonen fått evnen til å forbedre seg selv.”

ashton-bingham-113943-unsplash.jpg

Konsekvensene av å undervurdere leken
Forsker og professor i psykologi ved Univeristetet i Boston, Peter Gray, skriver at barns mulighet til fri lek har gått dramatisk ned i utviklede land over de siste femti årene. Denne mangelen har gjennom forskning vist seg å ha alvorlige negative effekter på barns fysiske, mentale og sosiale utvikling.

Hvis man tenker på hvordan mange tidligere levde - på gårder og ute på landet, der det var mye mer rom for lek - er dette kanskje ikke overraskende. Men Lars-Erik mener at det mest skremmende er at det i dag finnes en ganske utbredt forestilling om leken som et uproduktivt tidsfordriv som barn holder på med.

– Vi trenger mer allmenn kunnskap og respekt for at leken er helt essensielt for vår utvikling, sier han og ønsker at vi skal gi mer plass til den, både på fritid og i skolen.

Den største utfordringen, slik han ser det, er at myndighetene ikke gir tilstrekkelig med oppmerksomhet til leken.

– Tidligere var det å la barn leke frem til de begynte på skolen det viktigste. Dessuten skulle leken få ta mer plass i skolen da førskolen ble en del av den, i stedet har det blitt tvert om. Tradisjonell skoleundervisning tar lekens plass, mener han og fortsetter med å fortelle at det ikke gir barna samme mulighet til å utvikle seg og sin identitet.

Hva definerer noe som lek?
– Leken spinner ut fra et behov for kontakt med omverden, forteller Lars-Erik. Han forklarer at å definere leken er vanskelig, men det finnes viktige elementer i den som kan identifiseres. Det første er at leken alltid er noe man synes er gøy. Det andre er at den alltid er et fritt valg. Det betyr at den ikke skal være kontrollert, eller for hardt strukturert.
Uten disse to elementene mener Lars-Erik at det ikke lenger er lek man prater om.

marisa-howenstine-1069223-unsplash (1).jpg

Hvordan kombinere lek og læring riktig?
Lek er altså i seg selv læring, og Lars-Erik mener at den kan brukes i opplæring så lenge det gjøres på lekens måte. Fordelen med å bruke lek i opplæringen er at den gir automatisk motivasjon, og barna opplever det som noe gøy.

– De skiller da ikke på lek og arbeid, og arbeidet vil heller ikke oppleves som strevsomt, sier Lars-Erik.

Det vi må være oppmerksomme på er at lek skal få være nettopp lek. Derfor er det viktig at når man bruker leken som et verktøy i opplæringen, må de to elementene som Lars-Erik beskriver - at det skal være fritt og gøy - fortsatt være på plass. Det betyr at hvis man først legger til rette for at barnet får leke, på sine premisser, kan opplæringen godt være en del av den.

Lesespillet Poio - lek som opplæring
Et digitalt spill som lesespillet Poio, som man kan bruke både på hjemmebane og på skolen, er et eksempel som gir gode muligheter til nettopp dette. I spillet får barnet ingen instruksjoner, noe som oppfordrer dem til fri lek hvor de finner ut av ting på egenhånd. Her har de muligheten til å utforske og oppdage, samt skape nye ting på veien. Slik som på en lekeplass, hvor de får følelsen av at de leker og ikke trener. Likevel har Poio vist seg å gi effektiv læring til tusenvis av barn.

– Et slikt digitalt verktøy, som lar barn leke på en skjerm, ser jeg ingenting vondt i. Om leken handler om å lese er det veldig bra. Bokstav- og ordbygging, og å konstruere meninger, er en del av grunnlaget for å kunne se at verden inneholder alternativer og å bygge opp egne meninger og fortelling. Jeg håper at Poio kan oppmuntre barn til å selv bruke ord, og gi initiativ til egen verktøysbygging. Lesing og forståelse av historier er en utmerket måte å utvikle barns intelligens både kognitivt og følelsesmessig, sier Lars-Erik.

_MG_2483.jpg

Å involvere seg i leken hjemme
Som forelder er det ikke alltid så lett å vite hvordan man skal involvere seg i leken, eller hvordan man skal passe på at barna får leke fritt. Derfor gir Lars-Erik til slutt noen tips.

– Ikke forstyrr leken, ved å for eksempel gjøre den påtvunget i stedet for frivillig. Og prøv å ikke gjøre den sterkt tidsbegrenset, men la barna heller leke seg ferdig så ofte som det lar seg gjøre.

Han forteller at det er veldig bra om foreldrene er med på leken, men at barna må få lov å styre den. Når foreldrene tar del blir det også mer sosialt. Deler av leken blir kanskje også mer utfordrende, som gir mulighet for at barna kan lære enda mer av den.

– Legg deg på barnets nivå først, men av og til kan man gå litt utenfor deres kunnskaper for at de skal lære litt mer, råder Lars-Erik. Barn er som regel glad i utfordringer, og så lenge det tas i en retning som de synes er gøy, er det bare positivt.

Les mer om temaet her:

Lek på allvar gynnar lärandet (Pedagogiska Magasinet)
Til forsvar for barns spontane lek (Utdanningsforskning.no)
Lack of free play among children is causing harm, say experts (Psyc.org)
Why play is important (NHS)
The Decline of Play and Rise in Children's Mental Disorders (Psychology Today)


 Lars-Erik Berg. (Foto: Privat)

Lars-Erik Berg. (Foto: Privat)

Lars-Erik Berg er styremedlem i det svenske Lekfrämjandet IPA, og professor emeritus i sosialpsykologi ved høyskolen i Skövde. Han har i lang tid vært spesielt interessert og engasjert i barns identitet og utvikling, viktigheten av lek, og interaksjon mellom mennesker. Han har utgitt flere publikasjoner rundt temaene, og holder i dag på med en bok som omhandler førskolebarns identitetsutvikling der viktigheten av lek står i fokus. Hans håp er å skape mer allmenn bevissthet rundt viktigheten av barns lek, og at mer plass til lek skal innføres i skolesystemet.


Lekfrämjande IPA er en svensk organisasjon som arbeider for barns rett til lek De er en del av International Play Association, og støtter arbeidet med FNs konvensjon om barns rettigheter.


DIY: Fingersti med bokstaver!

Hvilke bokstaver øver ditt barn på akkurat nå? I denne gjør-det-selv videoen viser vi hvordan du enkelt kan lage et fingersti-kort som barnet kan bruke til å repetere bokstavform, hvor som helst og når som helst!

Inne i lesespillet Poio bruker barnet fingeren til å følge bokstavenes form og lære seg å skrive dem. Den samme aktiviteten kan dere bringe inn i hverdagen!
La barnet være med å dekorere kortet, så blir det ekstra gøy! Ikke bare blir de fine, men det gjør det også enklere å huske hva som er opp og ned.

Les instruksjoner under videoen.


Dette trenger du:
- Papplate
- Maling
- Pensel
- Tusj
- Maskeringstape
- Skjærekniv
- Lim (gjerne limpistol)

Instruksjoner:
1. Skjær til to identiske rektangler av pappen.

2. Tegn et omriss av den bokstaven som dere selv ønsker på den ene papplaten.

3. Skjer ut bokstaven i denne papplaten, og la den andre være - den skal være bakgrunnsplate.

4. Bruk maskeringstape rundt kantene på bokstaven slik at barnet ikke skjærer seg på pappkantene.

5. Mal platen med bokstaven i en farge.

6. Mal bakgrunnsplaten i en annen farge.

7. Etter at malingen har tørket limer du de to platene oppå hverandre.

8. Dekorer etter eget ønske og fantasi sammen med barnet!

9. Hvis det er vanskelig for barnet å vite hvor man skal starte på bokstaven, og hvilken retning man skal gå, kan dere også tegne indikerende piler inne i bokstaven.

Lykke til!


Knekker lesekoden på under 10 timer: Dette leseverktøyet har 50.000 smarte foreldre introdusert barna sine for.

I løpet av det siste året har over 50.000 norske og svenske foreldre besluttet å introdusere sine barn for et nytt og innovativt leseverktøy. Ved å gjøre dette har de vist engasjement og motivasjon til å finne noe som gjør den krevende treningen litt enklere og morsommere for deres barn. Det er bemerkelsesverdig, og det gir resultater - både for dem som har syntes lesetrening har vært spennende fra før av, og dem som har strevet lenge.

 Thor og datteren Luna pusler sammen en bok inne i lesespillet Poio.

Thor og datteren Luna pusler sammen en bok inne i lesespillet Poio.

En jobb i seg selv
For noen barn er lesetrening gøy og interessant, for andre er det svært strevsomt. Fellesnevneren for å oppnå den beste fremgangen er at mengdetrening må til, også utenfor skolen. Jevnlig og hyppig repetisjon er nøkkelen til denne fundamentale ferdigheten. Noen ganger kan det være en jobb i seg selv å hjelpe de små, på hjemmebanen, med å nå målet som åpner døren for all videre læring.

For bare litt over et år siden ble lesespillet Poio tilgjengelig for norske familier, og i sommer ble det lansert i Sverige. Her har dere foreldre invitert barna deres inn i et lekent univers, og dere har observert hvordan barna opplever leseopplæringen som en spennende jakt, heller enn pugging.  

Ta del i leken
I sommer møtte vi Dolores og hennes seks år gamle datter, Bibbi. Selv om Bibbi er ivrig på å lære kunne Dolores innrømme at det ikke alltid gikk som planlagt da de skulle øve på lesingen.
– Når man holder på med lesetreningen kan det ofte oppstå frustrasjon for barna, selvfølgelig, men også for de voksne. Iblant hjelper man kanskje til litt for mye, siden man så gjerne vil at de skal forstå. Som forelder er det ikke alltid man føler at man strekker til heller.

Da lesespillet Poio ble tilgjengelig bestemte hun seg for å teste det ut sammen med datteren.  
– I stedet for at jeg må mase om at vi må øve, tar Poio noe av ansvaret bort fra meg. Siden det er et spill drar det henne hele tiden videre, slik at jeg heller kan ta del i leken sammen med henne, fortalte hun oss etter at de hadde brukt lesespillet i rundt to måneder.

Les hele intervjuet med Dolores her.

 Dolores og datteren Bibbi har gjort lesetreningen til kvalitetstid med lesespillet Poio.

Dolores og datteren Bibbi har gjort lesetreningen til kvalitetstid med lesespillet Poio.

Knekker lesekoden på under ti timer
En undersøkelse gjort i sommer, hvor vi så på resultater fra rundt 1000 barn, viste at dem som knekker lesekoden med Poio som verktøy bruker i gjennomsnitt under 10 timer inne i spillet. Selv blant førskolebarn viste denne tendensen seg å stemme.

Dette er oppsiktsvekkende tall. De viser at kvalitetsspill, hvor barna kan leke seg til læring, fungerer. Likevel er det viktig å huske på at alle barn er forskjellige, og alle bruker ulik tid på å lære å lese. Det absolutt viktigste dere foreldre har gjort er å gi barna deres en måte å lære på som er spennende og motiverende, og som går på barnas egne premisser. Dette legger grunnlag for selvtillit og en positiv innstilling til videre læring.

Sørge for at barna har det bra
Det er nettopp dette psykolog Alf Kristian Kåring mener er bakgrunnen til den effektive læringen.
– Ved å først sørge for at barnet har det bra, og så tilby dem en læringsopplevelse, vil barnet sitte igjen med materiale og opplevelser som kan anvendes mye mer fleksibelt enn ved eksempelvis tidkrevende pugging.

Max og mamma Anna fra Piteå i Sverige er et godt eksempel på at nettopp dette stemmer. Max er en elleve år gammel gutt født med Downs syndrom og to hjertefeil. Selv om han er en glad og positiv gutt er det visse ting, som lesing, som tar lengre tid for han å lære enn andre. Men mamma Anna har alltid vært engasjert og motivert til å finne løsninger som passer sønnen og som gjør at han har det gøy.
– Alt som bidrar og inspirerer til å lære seg mer og virkelig knekke lesekoden er toppen. At det går an å kombinere det med å ha det gøy på "padden" er jo virkelig bra, fortalte hun etter at de hadde testet Poio. Og i en video hun postet på deres sosiale medier kan man tydelig se at Max koser seg med læringen.

Les resten og se videoen av Max som tester Poio her.

 Max øver gjerne på lesing med både lesespillet Poio og boken Poio og Leslingene. Foto: Utklipp fra video på  deres YouTube kanal, Max Liv.

Max øver gjerne på lesing med både lesespillet Poio og boken Poio og Leslingene. Foto: Utklipp fra video på deres YouTube kanal, Max Liv.

Så, en hyllest til alle dere foreldre, som bidrar til at barna får en god start og åpner dører for dem - uansett forutsetninger. Dere gjør en kjempeinnsats hver dag!

Les mer om vår undersøkelse her:

Lærer introduserte nytt leseverktøy i førsteklassen: – Variasjonen ga barna enda mer leseglede enn før!

For ett år siden introduserte lærer Ine Berit Mjølnerød et nytt leseverktøy til sin førsteklasse. Det skulle vise seg å bringe glede og motivasjon rundt leseopplæring til alle hennes elever - både for dem som kunne litt fra før, og dem som strevet.

 Elever i fjordårets førsteklasse på Os skole er dypt konsentrerte i lesespillet Poio.

Elever i fjordårets førsteklasse på Os skole er dypt konsentrerte i lesespillet Poio.

Etter lanseringen av lesespillet Poio i fjor, var Halden tidlig ute med tiltak om at alle skolene i kommunen skulle ta i bruk verktøyet som en del av førsteklasseundervisningen. En av disse skolene var Os, hvor Ine Berit Mjølnerød er lærer.

Se innslaget på NRK Nyheter fra Os skole her.

Som en av de første lærerne som noen gang brakte Poio inn i klasserommet, erindrer Ine Berit at alle elevene var veldig oppglødd ved det første møtet med lesespillet.
— De syntes det var veldig spennende. Man har jo alltid noen elever som mener de ikke kan lære å lese, men selv de gikk bort fra den følelsen når de fikk spille et spill.

Til tross for at de begynte å bruke Poio tidlig i skoleåret, da de fleste førsteklassinger var ivrige på det meste, kunne Ine se en tydelig forskjell. Spesielt hos noen av elevene.
— Jeg merket fremgangen veldig på dem som vegret seg litt for å lese og øve på bokstaver. De som ikke var trygge på at de fikk det til, tenkte plutselig ikke på det lenger når de fikk bruke Poio.

Ine Berit fortsetter med å fortelle at for dem som følte nederlag, og at de ikke fikk til lesetreningen, var mestringsfølelsen som lesespillet ga av stor betydning. Samtidig så hun at det ga mye repetisjon, og motiverte disse elevene til å jobbe videre. Enkelte andre elever hadde kommet mye lengre med lesetreningen allerede før skolestart, men selv de syntes Poio var gøy.
— Noen av disse elevene ble ferdige med å fullføre boken, som finnes inne i lesespillet, allerede før juletider. Likevel syntes de det var gøy å fortsette å jobbe med lesetreningen gjennom Poio. Det passer for alle, bekrefter hun.

 Ine Berit Mjølnerød, lærer på Os skole.

Ine Berit Mjølnerød, lærer på Os skole.

En annen stor fordel læreren trekker frem er hvordan hun fikk mer tid til å følge opp de elevene som trengte det, mens alle jobbet med Poio i timen.
— Det var så selvgående at jeg kunne gå rundt og snakke med enkeltelevene, hjelpe dem med lekser, og lese litt ekstra med noen. Som regel er det mange som skal ha hjelp samtidig, men nå fikk jeg brukt mer av tiden min med hver enkelt.

Dette var også det første året Halden hadde en læreplan hvor det står at barna skal lære to bokstaver i uken og være ferdig før jul. Dette klarte klassen til Ine Berit med glans. Hun mener selv det var på grunn av den gode variasjonen i opplæringen, som det å dra Poio inn i undervisningen var med å bidra til.
— Barna hadde mer leseglede og raskere progresjon enn jeg noen gang har sett før.

 Ettersom de finner og lærer bokstaver og ord, former barna en bok inne i lesespillet Poio.

Ettersom de finner og lærer bokstaver og ord, former barna en bok inne i lesespillet Poio.

På slutten av skoleåret, da alle barna var ferdig med hele boken som de hadde satt sammen inne i spillet, ga Ine Berit ut denne boken i papirformat til elevene.
— Det var utrolig gøy, og veldig stas for elevene! «Dette er den beste dagen i mitt liv, jeg har fått Poio!» Var det noen av elevene som ropte. De var så stolte!

Etter endt første skoleår, og med mange fornøyde små lesere, er Ine Berit glad for at de kunne dra nytte av et verktøy som lesespillet Poio. Hun anbefaler det til både foreldre og andre lærere.
— Jeg tenker at man virkelig trenger begge deler. Variasjon, og å ha flere bein å stå på, er viktig. Nå fikk vi en måte å lære på som var spennende for alle!


Reisebrev fra skolen på Zanzibar!

Poios redaktør, Vilde Randgaard, har reist til Zanzibar, utenfor Tanzania. Med en befolkning der antallet barn øker har regjeringen forstått viktigheten av å satse på utdanning. Skolesystemet er i stadig forbedring, men utfordringer finnes det fortsatt. Sammen med sin kjæreste og en ny bekjent fra lokalbefolkningen drar Vilde ut i landsbygda for å lære mer om hvordan det er å gå på skolen i en helt annen del av verden.

Lesetrening i hverdagen: Fem mødre deler sine beste idéer

Å lære å lese er en omfattende prosess, og trening må til også utenfor klasserommet. Men når barna allerede har vært en hel dag på skolen har de ofte lyst til å holde på med helt andre ting. Det er ikke uvanlig å ende opp i situasjoner som føles stressende og frustrerende, både for dem og de voksne. Men med utfordringer kommer også de beste løsningene! Derfor har vi bedt om råd fra de som kjenner til disse situasjonene best, nettopp dere foreldre. Her deler fem kreative mødre sine smarte idéer som de selv bruker hjemme for å gjøre lesetreningen til noe spennende, meningsfylt og gøy.

Spennende poeng- og rebusløp

Anita Lilja Martinsdottir Trollebø har en fem år gammel datter. Hjemme har hun funnet på en spennende aktivitet som kan varieres og gjøres over lang tid:

Her hjemme tenkte jeg å få femåringen mer interessert i tingene rundt oss og hvordan de skrives. Derfor jobber jeg med å feste navnelapper på ulike ting i hjemmet (trapp, vugge, bord, kjøkken, og så videre), som hun skal stave og prøve å lese.

I neste omgang, når lesingen og skrivingen har kommet litt videre, skal jeg ta vekk lappene og sette blanke ark ved de samme tingene, og la henne skrive ordene. Jeg tenker å gjøre dette til en “skattejakt”. Når hun finner ord og klarer å stave de samler hun poeng. Disse kan hun bruke til å bestemme noe vi skal gjøre sammen, som å bake, ha filmkveld, gå på biblioteket, og liknende.

Dette kan brukes til “rebusløp” i julen også. Jeg gir henne en lapp hvor det for eksempel står “seng”, så må hun dit for å finne neste lapp. På den står det for eksempel “trapp”, deretter til “badekar”, og så videre.

Håper og tror at dette kan gjøre lesetreningen enda morsommere!

 Anita Liljas datter er ute på “skattejakt”.

Anita Liljas datter er ute på “skattejakt”.

 Foto: Privat.

Foto: Privat.

Enkel og morsom sorteringslek

Hege Stokke Andreassen er mamma til Oscar på 5 år. Hun har en enkel og smart idé som gjør treningen til litt mer enn bare lesing:

Lag lapper med ett ord på hver, innenfor forskjellige kategorier. Disse kategoriene og ordene kan for eksempel være…

...mat: Ost, eple, is.
...leker: Dukke, bamse, ball.
...dyr: Katt, hest, fisk.

Legg alle ordene i en samlet haug, og sett frem beholdere til de forskjellige kategoriene. En idé er å sette frem en kjele for alle ting som kan spises, en lekekasse for alle leker, og så videre. Så skal barnet lese ordene, og legge hver lapp i riktig beholder.

Om to barn leker sammen er et annet alternativ å klippe opp lappene slik at ordene blir delt i to. Barna får hver sin haug med en del av hvert ord, så må de samarbeide for å sette sammen ordene og legge de i riktig beholder.

Hvor mange ord klarer de å sortere? Kanskje de får en liten premie til slutt.

IMG_1706.jpg
 Ofte spiller også Hege, Oscar og lillesøster lesespillet Poio sammen. Foto: Privat.

Ofte spiller også Hege, Oscar og lillesøster lesespillet Poio sammen. Foto: Privat.

“Les og bestem” lek

Lesespillet Poios egen Mia Hansson er mamma til Moa på 6 år og Lo på 7 år. Aktiviteten de gjør hjemme hos henne i helgene løser flere små hverdagsutfordringer enn bare lesetreningen:

Her har vi begynt med en “les-og-velg” lek i helgene. Jeg gir jeg barna alternativer på ulike ting å gjøre ved å skrive dem på en lapp, så får barna lese og velge en av de. Da får de til og med være med på å bestemme hvordan dagen skal se ut, og bestemme vil de jo gjerne!

Det kan gå ut på å velge hva de skal gjøre først etter frokost, med alternativer som å kle på seg eller pusse tennene. Deretter kan det være hvordan man skal gå opp trappen. Hoppe på ett bein eller gå baklengs? Slik fortsetter dagen. Skal vi gå på kino eller bowling? Enkelt og gøy. Og det beste av alt: Det blir veldig lite krangling og bråk. Vinn-vinn!

 Lo, Maria og Moa. Foto: Privat.

Lo, Maria og Moa. Foto: Privat.

Bokstavjakt og brevvenn

Kristina Liljegren har en sønn på 5 år som har lært seg de fleste bokstavene og kan sette sammen korte ord. Hun har mange koselige aktiviteter i ermet som de ofte bruker hjemme, og her er noen av de:

Vi leker bokstavjakt, eller egentlig “jakt på noe som begynner på en viss bokstav”, hjemme. Jeg pleier å lage seks ruter på et A4-ark, og skriver en bokstav i hver rute. Deretter skal min sønn prøve å finne noe som begynner på hver bokstav. Når han er ferdig snur vi arket og begynner på en ny runde med nye bokstaver. 5-åringen synes det er morsomt å få løpe rundt og lete!

Nå har vi til og med skaffet en brevvenn til sønnen vår. Enn så lenge skriver vi foreldre det meste av selve brevet, men han skriver “hei” og brevvennens og sitt eget navn selv. Likevel tror jeg at det gir han et tydelig og positiv opplevelse av hvordan man kan kommunisere ved hjelp av å skrive og lese.

Neste aktivitet vi har tenkt å teste er å skrive en handleliste sammen. Når vi siden er i butikken kan sønnen vår prøve å sammenlikne ordene på listen med produktene i butikken.

IMG_1710.jpg

Lotteri som motiverer

Mette Strømsted er tobarnsmamma til Leon på 5 år og Aksel på 7 år. Sammen med pappa Daniel Senn er de familien bak lesespillet Poio. Det er ingen tvil om at de er over gjennomsnittet opptatt leseopplæring. Hjemme står det å bruke kreativitet for å gjøre treningen lystbetont i fokus:

Her er én idé vi bruker mye: Vi lager aktivitetslapper sammen med barna, hvor de må prøve å skrive dem selv, og trekker lodd på hva vi skal gjøre.

Aktivitetene kan være så mangt. Som å sykle, lage kake, rydde, bygge lego, leke sisten, fotball, lese bok, tegne, male, perle, og så videre.

De må også prøve å lese loddene de trekker. Hvis ordene er litt for vanskelige enda kan man bruke tegninger som støtte.

Motivasjonen for å skrive egne lodd, og å forstå andres, er stor når det er lystbetont og særlig dersom man fokuserer på gøyale ting å gjøre.

 Leon skriver lapper til loddtrekningen.

Leon skriver lapper til loddtrekningen.

 Foto: Privat.

Foto: Privat.


Les også:

3 Høstferietips: Supre aktiviteter for foreldre og barn i "leseferien"!

Sverige har døpt om høstferien til “leseferien”, og hele fem millioner bevilges årlig til lesefremmende tiltak, blant annet i bibliotekene for svenske skoleelever. Dette er et fantastisk tiltak, og vi vil være med på å gi lesing litt ekstra oppmerksomhet i høstferien. Spesielt viktig er det for førsteklassebarna, som nettopp begynt med leseopplæring.

– Ettersom man må lese kontinuerlig for å få opp flyten mener jeg det er viktig at man fortsetter å lese også i ferien, sier spesialpedagog Anna Wassenius.

Hun pleier å anbefale foreldre å lese sammen med, eller for, barna.
– Hovedsaken er at de leser og barna får møte skriftspråket selv på fritiden, og opprettholder rutinen rundt lesing som man ellers har i skolen.

Det finnes også mange andre og kreative aktiviteter dere kan gjøre sammen og som passer perfekt for ferien - enten dere er på reisefot eller ikke.
Her er tre supre tips som underholder barna, samtidig som de får repetere bokstaver, lyder og å sette de sammen til ord!

1. Lesespillet Poio

Poio er anbefalt av Statped som nyttige apper for barn. Skal dere sitte i bilen, på toget eller flyet en stund? Da er lesespillet Poio en utmerket måte å la barna more seg på, samtidig som de får effektiv trening på bokstaver, lyder og ord. Med Poio knekker flere barn lesekoden hver eneste dag, mens de knapt merker at de trener. Kanskje gjør barnet ditt det i baksetet av bilen!

VINNER_5M_.jpg
IMG_3467.png

2. DIY memory-spill med bokstaver

Dette spillet er superenkelt å lage sammen med barna, og kan tas med hvor som helst! Dessuten kan man lage det etter barnets ferdighetsnivå, med store eller små bokstaver, eller begge deler - og matche de store med de små, slik vi har gjort i videoen.

Ekstra tips: Lag små kort for en pocket-versjon!

3. Alfabetjakt

La deg inspirere avAnna Wassenius sin alfabetjakt! Lag ditt eget eller print ut hennes mal (det kan være greit å bruke en penn til å bytte ut de tre svenske bokstavene med norske)
Superfint p ta med seg hvor som helst - som for eksempel i bilen. La barna lete etter ord rundt seg som starter på hver bokstav og se hvor mange de kan klare å finne!
Last ned utskriftsversjon her.

Alfabetsbiljakten.jpg

3 redsler om skjermtid for barn - og hvorfor de ikke stemmer

I omtrent 15 år har Sara DeWitt jobbet med teknologi og media for barn. Hun utfordrer hvordan vi tenker på barnas bruk av mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner.  

Sara mener at vi, som et samfunn, går glipp av store mulighet på grunn av frykt og skepsis rundt teknologiske verktøy.  
I sitt TED-foredrag tar hun tak i tre typiske redsler blant foreldre, og oppfordrer oss til å flytte fokuset til mulighetene som finnes i hver av dem.

(Teksten fortsetter under videoen)




Redsel 1: “Skjermer er passive, de holder barna vekk fra fysisk aktivitet”

Noen spill kan faktisk inspirere barna til mer fysisk aktivitet, og også tilby læring.
Som eksempel trekker Sara frem et digitalt spill hvor barna etterlikner forskjellige dyr. Ved hjelp av teknologien vi har i dag kan barna samhandle med spillet, og fordi det også interesserer dem tar de både bevegelsene og kunnskapen med seg videre ut på lekeplassen.


Redsel 2: “Å Spille spill på skjermen er bortkastet tid. Det kommer til å distrahere barna fra skolen”

Spill engasjerer barna og kan derfor hjelpe dem å lære mer effektivt. Samtidig har vi i dag muligheten til å skape spill som lærer av hvordan barna bruker det - hva de får til og ikke får til. Dermed kan digitale spill fortelle oss mer om hvert barns kognitive læring enn standardiserte skoletester kan.

– Hva hvis spill kunne redusere tiden på prøver i klasserommet? Hva hvis de kunne redusere engstelighet rundt prøver? Spør Sara, og forteller at denne typen teknologi kan hjelpe lærerne å bedre tilpasse den individuelle opplæringen til hvert enkelt barn.


Redsel 3: “Disse skjermene isolerer meg fra barnet mitt”

Barn elsker å snakke om det de gjør, men Sara påpeker hvor sjeldent hun ser foreldre som snakker med barna om det de gjør foran skjermen.

Med dagens teknologi er det mulig å finne spill som oppdaterer deg på hvor langt barnet har kommet i spillet, og til og med gi deg tips til hvordan du kan starte en samtale rundt det.

– Bare det å snakke med barna om deres mediebruk kan gi en fantastisk effekt, sier hun og får oss til å se for oss et scenario hvor barnet har fått spille litt mens du har laget mat. Plutselig får du en melding fra spillet, på din mobil, med informasjon om akkurat hvor langt barnet har kommet og tips til noe du kan spørre barnet ditt om. Plutselig har dere en spennende og morsom samtale rundt middagsbordet.

_MG_2971.jpg

Dette er bare noe av de mange mulighetene teknologien i dag gir oss.
Saras konklusjon er at i stedet for å benekte at barna våre lever i den samme digitale hverdagen som oss, må vi må lete etter mulighetene de digitale verktøyene kan gi, og lære barna våre å bruke de på riktig måte.

– Hva hvis vi begynner å sette høyere forventninger til digitale medier? Hva hvis vi begynner å prate med barna regelmessig om innholdet på disse skjermene? Hva hvis vi begynner å se etter de positive innvirkningene som denne teknologien kan ha i våre barns liv? Da kan potensialet disse verktøyene ha, bli virkelighet, avslutter hun foredraget sitt med.  


Les også: