22 ferdigheter seksåringer bør mestre til skolestart

Som forelder er det normalt å ha en del bekymringer rundt hvordan barnet kommer til å gjøre det nå som hun eller han skal begynne på skolen. De aller fleste barn takler overgangen fra barnehage til skole helt fint, og det er ingen grunn til å stresse dem unødvendig mye. Likevel er det et stort steg de står ovenfor, og å øve på noen nyttige ferdigheter på forhånd kan komme godt med. 

ben-white-197668-unsplash.jpg

Som spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje poengterer er det først og fremst de sosiale ferdighetene som er viktigst, men litt tall- og bokstavkunnskap kan også være fint (les artikkelen med Ingrid her). Har barnet ditt lært noen av tingene nedenfor er dere på godt vei. 

Dette er en liste utarbeidet av psykolog Janine Spencer ved Brunel Univeristy i London og hentet fra ABC Nyheter. Les hele artikkelen om denne listen her.  

1. Skrive sitt eget navn

Lesing og skriving er noe av det vanskeligste å lære for barn. Den beste måten å starte på, er at de kan skrive sitt eget navn, ifølge Spencer.

2. Kjenne til alfabetet

3. Synge sanger

Å lære enkle sanger og rytmer hjelper barna å utvikle ferdigheter. Ikke vær flau over å synge til barnet ditt, og gjør det ofte. Du kan starte mens barnet ligger i magen, oppfordrer Janine Spencer.

4. Vente på tur og dele

Jo tidligere barnet lærer å komme godt overens med andre, jo bedre. Start gjerne med å skryte av barnet når det deler lekene med andre barn.

5. Bruke datamaskin/digitale hjelpemidler

La barnet bruke pc eller nettbrett under tilsyn. Lær barnet grunnleggende ferdigheter, som hvordan å bruke datamusen.

_MG_2669-4.jpg

6. Ha forståelse for andres følelser

Et selvopptatt barn, blir ikke populær. Forsikre deg om at barnet vet forskjell på rett og galt. Fra de er små bør de bli fortalt at det er galt å slå et annet barn, mener Janine Spencer.

7. Kle på seg og spise selv

– Selvstendighet i forhold til mat, do-besøk og klær er viktige ferdigheter. Det kan være fint å bruke sommeren på å forberede og trene barna på disse tingene. Som regel er det ikke så mye mer enn tydelig instruksjon og gjentatt øving som skal til, kommenterer psykolog Ingunn Størksen.

8. Delta i gruppeaktiviteter

- Mange barn er veldig sjenerte. Ta dem med på aktiviteter og arrangement der det er andre barn, for å styrke selvtilliten deres, råder Janine Spencer.

9. Dikte opp historier

10. Gjøre ferdig aktiviteter selv

11. Delta i samtaler hjemme

12. Konsentrere seg

– Det er fint å trene barna på å konsentrere seg om oppgaver de har fått beskjed om å gjøre, er innspillet fra Ingunn Størksen.

13. Telle og forstå enkel matematikk

14. Forstå forskjellen på fortid og fremtid

Du kan hjelpe barnet slik at det forstår forskjellene på fortid og fremtid allerede i tidlig alder. Spør dem hva de gjorde i går og hva de skal gjøre i helgen, oppfordrer Spencer.

15. Stille mange spørsmål

Ikke ignorer barnet spørsmål, men vær tålmodig og stimuler nysgjerrigheten deres.

16. Skille mellom individ og grupper

Still spørsmål som «hvorfor mister noen av disse trærne blader?» og «hvilke dyr spiser kjøtt?». Da vil barnet ditt lære om grupper og kategorier uten at de tenker over det selv.

17. Pusle puslespill

18. Være aktiv

– Generelt er den norske barnehagekulturen mer fokusert på fysiske aktiviteter enn det som kommer frem på denne listen, mener Ingunn Størksen.

– For eksempel er det mange norske barn som har deltatt i naturbarnehager og mange har gått mye på tur i barnehagen. Det å kjenne seg selv og sin egen kropp og styrke er også en ressurs hos barn, og en sunn kropp er svært viktig for barns utvikling – også i forhold til hjernens utvikling, sier hun.

jessica-to-oto-o-562401-unsplash.jpg

19. Vite om sunn og usunn mat

20. Være fantasifull

21. Bli skitten med maling og håndarbeid

Modell-leire er en annen leke som er bra. Slike aktiviteter gir barnet de motoriske ferdighetene de trenger for å lære seg å skrive, mener Janine Spencer.

– Barn er veldig forskjellige. Noen er flinke grovmotorisk. Dette betyr at de er flinke i aktiviteter som ligner på sport. Andre barn er flinkere i finmotoriske aktiviteter, som for eksempel perling, tegning og bokstaver. Alle ferdigheter er allikevel viktige, og det er fint om foreldre og barnehage stimulerer barna på flere områder, er kommentaren Ingunn Størksen.er kommentaren Ingunn Størksen.

22. Lage musikk

Musikkinstrumenter er bra for barna. Musikk får dem til å røre seg det er blant annet bra for de motoriske ferdighetene, hevder psykolog Janine Spencer.

– Dette er det ikke sikkert at alle foreldre kjenner barnet sitt igjen i. Barnet kan fint evne å begynne på skolen selv om foreldrene ikke har oppdaget at det «lager musikk», er kommentaren fra psykolog Ingunn Størksen.


Slik forbereder du barna til skolestart

Sommerferien begynner å gå mot slutten, og det betyr at mange barn snart skal begynne på et helt nytt kapittel i livet. Noen gleder seg veldig til skolestart, andre gruer seg og synes det er skummelt. Alle barn er forskjellige, og det kan være vanskelig som forelder å vite hvordan man skal forberede dem på best mulig måte. Derfor har vi snakket med spesialpedagog Ingrid Somdal-Åmodt Vinje for å få noen tips.

element5-digital-352043-unsplash.jpg

Tips 1: Fokuser på de sosiale ferdigheter først

Det er ikke forventet at barnet skal kunne skrive, lese eller regne når de starter på skolen. Selvfølgelig er det helt i orden om man ønsker å starte med litt lesetrening som kan gjøre at læringen på skolen blir litt mindre utfordrende, men Ingrid tipser om at det viktigste likevel er å fokusere på de sosiale ferdighetene.

«Sosiale ferdigheter kan det være greit å snakke litt om og trene på. Å kunne kle på seg selv, gå på do alene, stå i kø, og vente på tur, gjør overgangen fra barnehage til skole mye enklere.»

 

Tips 2: Kommunikasjon og forståelse er nøkkelen

Enten barnet gleder eller gruer seg til å begynne på skolen er god kommunikasjon nøkkelen. Men det er ikke nødvendigvis enkelt å vite hvordan man skaper riktige samtaler rundt temaet, i hvert fall ikke hvis barnet gruer seg. Ingrid råder oss til å bruke empatisk kommunikasjon som metode.

«Da jeg jobbet som kursholder i Røde Kors for noen år tilbake, lærte jeg et samtaleverktøy som kalles empatisk kommunikasjon. Det kan også hjelpe oss foreldre med å få følgende tankesett: "Hvis jeg var deg, hvordan ville jeg hatt det?»,» forteller hun.

Empatisk kommunikasjon går ut på å lytte til barnet når hun eller han forteller om det å grue seg til skolen, uten å avbryte med trøst eller egne tanker. Deretter kan du stille spørsmål for å komme dypere inn på hva barnet føler eller tenker. Når barnet til slutt har fått «tømt» seg, kan du spørre «Vil du høre hva jeg tenker om det du har fortalt om?», og komme med positive innspill og refleksjoner til det som bekymrer barnet.  

Her forklarer Ingrid mer om hva empatisk kommunikasjon går ut på.

 

Tips 3: Engasjer deg i barnets nye hverdag

Til slutt vil Ingrid understreke at det er viktig at barnet opplever foreldrene som engasjerte og nysgjerrige på hans eller hennes nye status som elev.

«Man må ikke glemme at overgangen fra barnehage kan oppleves som brå for de minste. Det er færre voksne per elev enn barna er vant til, og mindre informasjon på individnivå. Derfor er det viktig at foreldrene setter seg inn i skolehverdagen og ukeplanen, slik at barna får en større trygghet i sin nye hverdag,» avslutter Ingrid.

Slik gjorde mamma Dolores og Bibbi (6) lesetreningen til kvalitetstid

Tobarnsmor Dolores vet, som de fleste andre foreldre, at leseopplæringen ikke alltid er enkel, hverken for barna eller foreldrene. Men sammen med sin 6-årige datter, Bibbi, har de funnet måten å gjøre puggingen om til en koselig aktivitet sammen.

Bibbi er et av de første barna som har lært å lese med den svenske versjonen av lesespillet Poio. I dag får hun en overraskelse.

"Når man holder på med lesetreningen kan det ofte oppstå frustrasjon for barna, selvfølgelig, men også for de voksne. Iblant hjelper man kanskje til litt for mye, siden man så gjerne vil at de skal forstå. Som forelder er det ikke alltid man føler at man strekker til heller," forteller Dolores.

Hjelpen fant de i lesespillet Poio. De har brukt Poio hjemme i snart to måneder, allerede før Bibbis skolestart til høsten. Selv om det er Bibbi som spiller pleier Dolores å sitte sammen med henne, og titte og lytte til at datteren forteller om hva hun gjør i spillet. Og i stedet for at lesetreningen er et frustrasjonsmoment har det blitt til fine stunder sammen. Kvalitetstid for mor og datter, til og med.

"Bibbi synes det er kjempegøy å lære å lese med Poio. I steden for at jeg må mase om at vi må øve, tar Poio noe av ansvaret bort fra meg. Siden det er et spill drar det henne hele tiden videre, slik at jeg heller kan ta del i leken med henne. Det er jo virkelig den store fordelen med Poio! Og når jeg har mye å gjøre i hjemmet kan jeg gi henne Poio, så kan jeg høre hva hun holder på med mens jeg gjør mitt, og på den måten fortsatt ta del."

Ved å kunne ta del i lesereisen på denne måten har det blitt lettere for Dolores å følge med på datterens utvikling. Hun kan forstå hvor Bibbi har vanskeligheter, hva som interesserer henne, og hvor hennes lyst til å lære ligger.

Da de først skulle begynne å bruke Poio trodde ikke Dolores det ville vekke slik lyst hos Bibbi.

"Jeg var kanskje redd for at det skulle være et litt kjedelig spill, som mange andre, men tvert om! Det vekket leselysten hos Bibbi med en gang. Det gikk mye fortere enn jeg hadde trodd. Hun har fått en helt annen interesse og nysgjerrighet for lesing, og prøver å kjenne igjen ord og bokstaver rundt seg hele tiden."

Mens mor har fulgt Bibbi på lesereisen har hun observert datteren gå fra å "bare spille et spill" til å få aha-opplevelsen når hun plutselig har lært seg å lese et ord.

"Barna synes jo det er gøy å spille spill. Med Poio så vet man hva de gjør foran skjermen, og man vet at de lærer noe bra."

Dolores avslutter med å fortelle at hun absolutt anbefaler spillet til andre foreldre.
"Det er virkelig et genialt produkt! Det gir deg nøkkelen til leseverdenen på en leken måte. Så verdifullt!”

_MG_3632.jpg

3 tips fra lærerne: Slik øver dere på lesingen i sommerferien

_MG_3626.jpg

Om du vil begynne å forberede barna til skolestart, eller bare vedlikeholde det de allerede har lært av lesing og skriving - her er tipsene fra lærerne på hvordan dere får inn litt lesetrening i sommerferien!

1. Små hverdagsoppgaver
Det er ikke forventet at barna skal kunne skrive eller lese før de begynner på skolen. Samtidig er de veldig lærevillige i denne alderen, så man kan gjerne begynne å snike inn litt hverdagsoppgaver i sommerferien. Les i hverdagen, overalt. Ikke gjør det til en lesetreningsprestasjon, men noe gøy uten krav. Lek for eksempel med bokstavkjeks, titt på melkekartongen, og let etter bokstaver og ord rundt om.

2. Koselige lesestunder
Lesestunder er også fint i denne alderen, og ikke minst er det en viktig ingrediens i utviklingen av ordforråd og lese- og skriveferdigheter. Les for barna og med barna, eller la dem høre på lydbok hjemme, på ferien, og i bilen. Hvor som helst og når som helst.  

3. Finn noe barnet synes er interessant
Engasjer deg i å finne lesestoff som barnet interesserer seg for og som dere kan snakke om sammen. Liker de for eksempel fisking, så les og snakk om fisker. Hvis det er vanskelig å finne bøker som barnet liker kan man dra på biblioteket sammen. Det er moro for barnet, og man får god hjelp av bibliotekarene. Finnes det ingen interesse er det viktig å ikke tvinge barnet. Prøv heller å dra nytte av alle mediene vi har i dag. Kanskje blir det mer spennende for barnet om man finner en video på YouTube, eller gir de et spill på nettbrettet eller telefonen.

Tipsene kommer fra spesialpedagogene Anna Wassenius og Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.

Les også “5 tips: Slik skaper dere en lærerik sommerferie”

Fant nøkkelen til lesetreningen - nå leser Bo (6) godnattbok for pappa

For ett år siden var ikke 6-åringen Bo interessert i å lære seg å lese i det hele tatt, men nå leser han alle ordene han kommer over, allerede før han begynner i førsteklasse til høsten. 

I denne videoen forteller pappa Marcus om hvordan Bo har funnet een stor interesse for bokstaver og ord. De er en av de første familiene i Sverige som har brukt lesespillet Poio etter den svenske lanseringen.
(hele historien fortsetter under videoen)

«For ett år siden var han overhodet ikke interessert i å lære seg å lese, det fantes ikke på kartet. Men så støtet han på et problem da han ville prøve å forstå ting på egenhånd, som hvordan et nytt spill fungerte. Da oppdaget han at det er ganske nyttig å kunne lese,» forteller pappa Marcus Engström. 

Til tross for at Bo nå gjerne ville lære seg bokstaver og ord var utfordringen å finne en tilnærming som gjorde den nødvendige mengdetreningen spennende. Det å finne en interessant bok på rett nivå for Bo var heller ikke enkelt. 
«Den største utfordringen, slik jeg ser det, er å få barnet interessert i å lese selv. Man må jo finne noe som er veldig interessant. Det er vanskelig. Alle bøker er jo ikke interessante,» sier Marcus. 

Men så testet han lesespillet Poio sammen med Bo og ble straks imponert, både av Bos raske framskritt og av engasjementet han viste for å lære seg mer. 
«Det tok bare et par dager etter at han begynte å spille Poio før det virkelig løsnet. Samtidig så jeg hvordan interessen vokste. Det var skikkelig kult!» Marcus titter stolt på Bo og fortsetter. «Nå leser du alle ord du kommer over, overalt! Du leser ordene på bilstereoen, og når vi kjører bak en buss med bilen leser du hva det står på den.» 

Etter å ha brukt Poio en stund nå forteller Marcus at han mener lesespillet er et fantastisk verktøy for lesetreningen. 
«Det er nesten så man lurer barna til å lære seg å lese, men det synes jeg man har lov til,» forteller han og ler. «Som foreldre gjør man de en enormt stor tjeneste gjennom å se til at de lærer å lese. Lesing er nøkkelen til alt. Kan du lese så finnes det en måte å lære seg andre ting på uten å måtte spørre en voksen hele tiden.»

På spørsmålet om hva det er med Poio som han, som pappa, liker så godt, er svaret:
«Poio i seg selv er jo en gulrot for å komme seg videre, ettersom det er et spill. Det at man setter sammen en bok samtidig som man lærer seg flere og vanskeligere ord synes jeg er flott. Dessuten er det smarte ord, det merkes at det er noen som har tenkt igjennom dette her.» 

På kveldene er det nå Bo som leser godtnatthistore for pappa, nå som han kan lese hele Poio-boken selv.
«Jeg er superstolt» avslutter Marcus. 

5 tips: Slik skaper dere en lærerik sommerferie

edward-cisneros-415590-unsplash-4.jpg

Sommeren er en fantastisk tid for aktiviteter sammen med familien som kan være både lekne og lærerike. Uansett vær eller hvor dere befinner dere i ferien - på biltur eller på stranda - finnes det utallige muligheter for gøyal læring. Vi har samlet fem inspirerende tips som barna vil elske!

1. La barna lære om hvordan planter suger til seg vann i et spennende eksperiment! Ved å sette en hvit blomst i et glass vann med konditorfarge vil barna kunne observere hvordan plantene trekker til seg vann etter hvert som bladene skifter farge. Slik går du frem:
- Bland noen dråper flytende konditorfarge i et glass vann.
- Rør godt.
- Sett de hvite blomstene i vannet - gå gjerne ut og plukk de selv.
- Bare etter noen timer kan man se at fargen begynner å forandre seg! La de gjerne stå over natten.
Man kan også eksperimentere med å kutte stilken i to på langs og sette hver del i forskjellig farget vann. Hva tror barna vil skje da?

2. Med ferie følger gjerne lengre reiser i bil, på fly eller tog. Lesespillet Poio er god og lærerik underholdning for barna, og kanskje knekker de lesekoden i baksetet av bilen i sommer! En annen idé for bokstavlæring er å ta med bokstavkjeks på reisen. Vis barna formen på bokstaven, og spør om de kan kjenne den igjen noe sted -  for eksempel på veiskilt eller i et magasin dere har med. Når de har funnet bokstaven får de kjeksen i premie!

3. I lesespillet Poio finnes det små figurer ("leslinger") som spiser bokstaver. Otto spiser O, Iris spiser I, og så videre. Du og ditt barn kan leke en lek der dere går på jakt etter deres navns forbokstav. Finn ting rundt omkring dere som inneholder bokstavene og lat som at dere spiser de. F. eks.: Ole kan spise sOfaen, Osten, blOmstene. Vilde kan spise Vasen, serViettene, tVen. 

jelleke-vanooteghem-362320-unsplash-3.jpg

4. På stranden eller i en park kan man samle skjell, steiner, kongler osv. og bruke de som penger når dere leker butikk. Finn sammen ut hva som skal selges i butikken, er det kanskje et sand-bakeri? Man kan øke vanskelighetsgraden ved å gi "pengene" ulike verdier, kanskje steinen har samme verdi som fem kongler. 

5. Har dere mange ledige dager hjemme og vil sette i gang et større prosjekt kan dere bygge et dukkehus eller en hytte sammen, av tre eller kartong. La barna være med å måle opp i cm/meter, sette sammen de forskjellige delene, og spille på romfølelsen i designprosessen. Et mindre men like morsomt prosjekt er å lage en fuglekasse. 

Slutt på krangel om skjermtid - slik får dere balanse

Skjermtid på fritiden er noe mange foreldre uroer seg for, og krangling om temaet er noe mange kan kjenne seg igjen i. Flere eksperter mener at det ikke er tiden foran skjermen som er utfordringen, men hvordan den brukes. Gründerne av Poio vil at skjermtid skal bli kvalitetstid. 

_MG_3176.jpg

Råder foreldre om å finne kvalitetsspill
Nå som sommerferien er i gang er det helt vanlig at mer tid brukes foran skjermene. På biltur, tog eller fly, på regnværsdager, eller når foreldrene ønsker å sove bare litt lengre - da kan spill på skjermen fungere som tidsfordriv. Hvis barna finner glede i det, hvorfor ikke bruke det til noe positivt? Ekspertene har tips til hvordan man gjør skjermtiden til noe produktivt og positivt.

 Alf Kristian Kåring, psykolog og pedagog, jobber innen gamefication. 

Alf Kristian Kåring, psykolog og pedagog, jobber innen gamefication. 

Alf Kristian Kåring er psykolog og pedagog, og jobber innen gamefication. Han råder foreldre om å ikke være for bekymret over skjermtiden, men heller være flinke til å finne kvalitetsspill som er lærerike.
"Det er viktig å engasjere seg i det barna synes er gøy, og sitt gjerne sammen med de mens de spiller for å gjøre det til en sosial aktivitet der man prater sammen om det barna holder på med".

Alf Kristian har testet ut Poio med sitt eget barn, og mener det er et godt eksempel på kvalitetsspill.
"Alle delene av spillet er godt utviklet - det visuelle, auditoriske og narrative. Og det er helt åpenbart at det er noen som kan språkopplæring som har laget spillet. At alle områdene viser kvalitet er et krav fra meg for at jeg skal like et slikt spill. Derfor har jeg blitt veldig glad i Poio. Det er ett av de få spillene jeg har sett som leverer på alle punkter".

Poio har vist seg å bli et digitalt verktøy som både barn og foreldre setter stor pris på i hverdagen. Det nøye utviklede lesespillet møter foreldrene og barna på halvveien - der barna får ha det gøy på en arena de liker, samtidig som de bygger gode ferdigheter for lesing og skriving.

Hvor mye tid er OK?
Det er klart at viktigheten av fysiske aktiviteter på fritiden er like stor nå som før. Man kan godt lage regler for hvor mye tid som skal brukes foran skjermen per dag, men det finnes ingen forskning som kan vise til et konkret antall timer.

"Det er ikke tiden foran skjermene som er viktig, men kvaliteten på opplevelsene og hvilken rolle de spiller i livene våre"
sier Alf Kristian. 

På barntema.no kan man lese om Elza Dunkels meninger rundt barn og skjermtid. Elza forsker blandt annet på barns bruk av internett, og deler syn med Alf Kristian. 
"Følg med på hva barnet gjør foran skjermen, og ikke hvor lenge de sitter der". 

Hun mener at det er feil av foreldre å fokusere på antallet timer som barnet sitter foran skjermen. Digitale hjelpemidler og nettet er en tilgang, og brukes det som et sted man kan hente kunnskap er det ikke noe negativt ved det. 
 

Tre tips til foreldre om skjermtid:

  1. Finn kvalitetsspill som gjør at barna kan lære mens de har det gøy.
  2. Spill med barna, la barn spille sammen, og skap samtaler rundt det. Da blir det også en sosial aktivitet.
  3. Tenk på hvordan de tilbringer tiden foran skjermen, heller enn hvor mye tid det opptar. (I de to siste timene før leggetid er det likevel lurt å skru av skjermene, slik at barna får en god natts søvn.)

 

Knäck läskoden genom lek - Poio og leslingene har landet i Sverige!

I dag er en stor dag for Poio. Det er omtrent ett år siden vi lanserte lesespillet i Norge, og etter at over 30.000 familier og lærere har tatt i bruk appen her til lands kan vi endelig dele lesereisen med våre naboer i Sverige. Knäck läskoden genom lek!

Hvorfor akkurat Sverige, lurer du kanskje på? Skandinavia er vårt hjemmemarked. Poio er utviklet med fokus på de skandinaviske språkene, bokstavene og et innhold som barn og deres foreldre kan relatere til. 

Så langt har dette vært et spennende eventyr, og vi er utrolig takknemlige for å kunne hjelpe så mange barn å knekke lesekoden på en morsom og engasjerende måte - uansett forutsetninger eller læringstempo.
"Det har vært veldig spennende å reise til Stokcholm og bli kjent med flere svensker, blant andre pedagogoer, og merke at svenske barn har samme humoren som norske barn!" Sier Daniel Senn, skaperen av Poio. "Men språket har en del subtile forskjeller som det er lett å bomme på for meg som nordmann, derfor er det bra vi har et dyktig team i Sverige!"

Nå er vi utrolig spente på hvordan eventyret vil fortsette i Sverige. Som Daniel sier: Vi må klype oss litt i armen! Han kan innrømme at det kiler i magen nå, i forhold til at vi vet at produktet fungerer godt på svensk, men vi vet fortsatt lite om hvordan verktøyet kommer til å spre seg i Sverige. 

Ta en titt på hvordan det svenske spillet ser ut i traileren under, og ønsk oss lykke til! Og hvis du har svenske venner som du tror kan dra nytte av lesespillet Poio, hvorfor ikke tipse de? Sjekk ut vår svenske Facebook-side her: Lässpelet Poio

Hilsen alle oss i Poio! 

Hvorfor Poio gjør barna hektet på å lære å lese

"Nå går leseopplæringen som en lek med dette spillet. Han gleder seg til å spille og får mestring hele tiden," forteller mor til en gutt som var veldig umotivert til å lære å lese, inntil hun introduserte han for lesespillet Poio.

Når man skal lære å lese må en hel del mengdetrening legges til grunn. Hvordan ser bokstavene ut? Hvilken lyd hører til hver av de? Hvordan settes de sammen? For et barn med masse energi og lyst til å leke er som regel ikke denne puggingen det mest fristende. 
Poio er et digitalt verktøy tuftet på tradisjonell pedagogikk med fokus på repetisjon og trening, så hva er det som likevel gjør at barna er så begeistret for det?

_MG_2611.jpg

Som spesialpedagog og barneskolelærer Anna Wassenius forklarer, handler det å engasjere barna om å tilpasse læringen til hver enkelt og finne noe barna er interessert i.
"Finnes det ingen interesse? Ikke tving dem, men prøv å finne metoder som kan gjøre treningen gøy," sier hun. Klarer man å finne nøkkelen til barnets motivasjon og glede kan de leve opp til sitt største potensiale. 

Mange foreldre vil kunne kjenne seg igjen i utfordringen ved å gjøre akkurat dette - finne noe som gjør barna interesserte nok. Nettopp dette fikk også pappa Daniel Senn oppleve da han fikk en sønn med nedsatt hørsel. Han gikk dermed sammen med pedagoger for å skape noe som alle barn kunne like. Resultatet ble lesespillet Poio - en app som hjelper barna å knekke lesekoden gjennom lek og moro.

Ved å kombinere pedagogikken med teknologi og lek møter Poio barna på deres premisser. De får muligheten til å utforske en eventyrverden hvor de selv styrer tempoet, og finner ut av ting underveis. Treningen er så godt integrert i spillet at de får følelsen av at de nesten bare leker og har det gøy, men litt etter litt lærer de bokstavenes former og lyd, før de begynner å sette de sammen til ord. Etter hvert former disse ordene en historien i eventyrboken inne i spillet. Nysgjerrigheten vekkes av at barna gjerne vil vite hva som skjer videre i eventyret, og å kunne oppdage nye ting i spillet. Dette skaper indre motivasjon til å lære å lese, og mestringsfølelse når de klarer å løse oppgaver.

"Både 5-åringen og 7-åringen elsker spillet! Spillet motiverer til videre spilling, og gjør det gøy å lære bokstaver for 5-åringen, og utvikle leseferdighetene for 7-åringen. Endelig et spill som kan lære barn å knekke lesekoden mens de har det gøy," forteller en av fedrene som har introdusert barna sine til Poio.

En annen viktig del av å gi barna lese- og lærelyst er tryggheten. Klasserommet kan være skremmende i starten, og noen barn har kanskje behov for å øve et annet sted i tillegg, for å bygge både trygghet og troen på seg selv.

Ingrid Somdal-Åmodt Vinje er spesialpedagog og forklarer: "Du sitter og skal lære noe nytt og stort, også har du et stort publikum som følger med. Det Poio gir rom for er å feile underveis uten at du har et stort publikum som følger med. I stedet får du tilbakemeldinger med en gang på hva som er feil og kan prøve på nytt. Det er undervurdert i dag - å gi det trygge rommet for læringsopplevelser."

Derfor anbefaler pedagogen lesespillet Poio til foreldre

«Spillet gir følelsen av at de lykkes! Fremfor alt er det morsomt og lett, og barna merker ikke at de faktisk trener på å lese. De ser det som et spill, men det er samtidig trening,» forteller Anna Wassenius, som har testet Poio med sine elever.
 

 Anna Wassenius, Spesialpedagog og barneskolelærer i Stockholm. (Foto: Privat) 

Anna Wassenius, Spesialpedagog og barneskolelærer i Stockholm. (Foto: Privat) 

Å lære å lese er forskjellig for alle barn. For noen kommer det lett, mens andre kan streve hele livet. Uansett er det én ting de alle har til felles: Dette er noe helt nytt for dem! Derfor er det viktig å legge til rette for at de skal føle seg trygge og oppleve denne tidlige læringsprosessen som noe motiverende og positivt.

I Poio har vi jobbet i tett samarbeid med pedagoger for å skape et verktøy som kan gjøre nettopp dette, og som tilpasser seg hvert enkelt barns ferdigheter og tempo. Mange lærere og spesialpedagoger har testet ut spillet sammen med sine elever.

Spesialpedagog og barneskolelærer i Stockholm Anna Wassenius er en av dem. Hun har spilt Poio både med barn som har lett for å lære å lese, og som har store vansker, med positive resultater for begge.

«Interessene i den alderen er veldig ulike. Å finne noe som passer alle er vanskelig, da er det veldig bra med noe slik som Poio», forteller Anna. For å vekke interessen for lesing er det viktig å gjøre noe barna selv synes er gøy og motiverende, tipser hun.

En av hennes elever har i et helt år slitt med å henge med på leseopplæringen.
«Han var veldig frustrert over at han ikke fikk det til, og har derfor hatt motstand til læringen og ikke funnet interessen. Jeg testet Poio på han og han syntes det var så gøy at han ville trene mer med det! Spillet ga han følelsen av at han kan lykkes! Til og med hans mor fortalte meg at hun var helt fascinert av hvor morsomt han syntes det var og hvordan han fikk en helt annen innstilling til lesingen.»

 (Foto: Anna Wassenius)

(Foto: Anna Wassenius)

Anna flagger for at dette spillet er viktig for barna, og forteller at hun absolutt anbefaler Poio for de som skal lære barna sine å lese - om de så er tidlig ute og vil begynne før skolestart, eller om de allerede har begynt leseopplæringen.
«I Poio er det ingen som sier at noe er rett eller galt. I en bok kommer man ikke videre hvis man gjør det feil og ikke kan lese det neste ordet, og mange gir opp. Men i Poio får de sjansen til å gå videre likevel, og til slutt lykkes de med å løse oppgavene»

«Det gjelder å ha barna med seg, alltid!» Avslutter hun.

For flere gode råd fra Anna, besøk hennes hjemmeside frokenanna.com, eller Instagram: @frokenannaw